Skolestruktur og fredsbygging

Jan Broms bidro med en god og balansert kronikk i Gjengangeren 7. februar.
Han tok utgangspunkt i en samtale han overhørte på bussen vedrørende krigen i Midtøsten, og utrykker sterk bekymring over at partene i krigen, og andre, ikke lærer av sin egen historie. Jeg deler hans bekymring i likhet med milliarder andre mennesker. Hva slags verden skal våre barn arve og forvalte? I vår “globale tidsalder” kommer utfordringene tett på oss alle.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Vår tids kriger har karakter av stadig mer komplekse politiske kriser. De har utgangspunkt i uløste konflikter som kan beskrives som knuter med tråder ut over de kontinentene de utspiller seg på. Vår verden er presset inn i en vev bestående av disse knutene med tråder som henger fast i hverandre. Det trengs mange til å ta konstruktivt tak i de enkelte trådene slik at knutene kan løsne. De store humanitære katastrofene skjer ikke først og fremst fordi maktbegjærlige despoter utøver handlinger som setter dem i gang. De skjer først og fremst fordi for få er istand til å forhindre dem.

Akkurat nå råder stor optimisme knyttet til president Obamas nye grep om amerikansk politikk og hans potensiale som fredsmegler. Dog,- ingen kan gjøre alt, men alle skulle kunne gjøre noe. Klima- og miljøtiltak har også dårlige vilkår i en konfliktherjet verden. Det er mer presserende en noen gang å forhindre krig og lammende konflikter. Jeg er blant dem som tror det er mulig. Det går en grense mellom uoverlagt drap og overlagt mord, som det går en grense mellom kortvarige , kontrollerbare konflikter og folkemord.

Hva har så dette med Horten kommunes skolestruktur å gjøre? Skolestruktur handler om mer enn antall elever fordelt på bygninger. Redaktør i Aftenposten, Per Anders Madsen, hevder i kronikken “Den nye lærerrollen” av 7. februar at “ spriket mellom fremtidens behov og dagens realiteter i skolen blir et blylodd i Regjeringens arbeid for faglig opprustning .” Videre viser han til at lærere som rømmer fra yrket klager over at de var mer sosiallærere enn lærere. Det kan ikke være tvil om at Norge strever med å få til en forbedret grunnskoleutdanning og lærerutdanning. Det er her vi kan gjøre vår skjerv for at grunnskolen i vår kommune skal få et løft. Vi kan legge til rette ved å bygge ut skolene slik at de kan utgjøre en optimal ramme for læring. En bagasje med intellektuelle verktøy er nødvendig for at barn utvikles til selvstendige tenkende mennesker som kan forvalte sin frihet til å ta ansvar, uansett om de velger videre utdanning eller hvilket yrke de måtte velge. De må lære mer enn å lese, skrive og regne.

Vi kan gjøre vårt og Horten Venstre velger alternativ C når saken om skolestruktur skal opp i kommunestyremøtet 09.02. Vi er vertskommune for Høgskolen i Vestfold og om et år vil den store avdelingen for lærerutdanning også være lokalisert her. Da kan lærerstudentene utgjøre en dynamisk gruppe nye innbyggere. Det bør legges til rette for at både Kirkebakken og Skavli blir aktivisert gjennom to nye en-parallell-skoler. Det er et ønske fra innbyggerne, og det er en fornuftig investering. De egner seg utmerket som praksisskoler, særlig med hensyn til skoleovertakelse. Og Granly og Lillås bør spares for en lang og tung periode med utbygging til 3-parallell. Det går mot lærermangel inntil det totalt sett har blitt satset nok på bedre vilkår i skolen. Fredsbygging defineres som resultater av alle handlinger som fører til fred. Investering i en bedre skole er en slik handling.

Judith Stangebye, gruppeleder i Horten Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**