Behov for økt innsats mot skjemaveldet

Skjemaveldet for norske bedrifter øker. Ikke siden før årtusenskiftet har næringslivet blitt pådyttet flere nye skjemaer enn i 2009. Venstres Helge Solum Larsen reagerer. -Dette er ikke godt nok, det burde settes klare mål for reduksjon av skjemabeslastningen, sier Venstres nestleder.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Helge Solum Larsen

Foto: Kjartan Almenning

Det er tall fra Oppgaveregisteret ved Brønnøysundsregisteret som viser at skjemaveldet øker og arbeidet med forenkeling har stoppet opp, se registerets tall her >>
I følge Oppgaveregisteret ble det 2009 innført 12 nye skjemaer som næringslivet må bruke 32,1 årsverk på å fylle ut og sende inn, kun 9 skjemaer har forsvunnet i løpet av året. Finansavisen har beregnet at skjemabelastningen i løpet av 2009 kun har blitt redusert med 4,8 promille.

Regjeringen la i 2008 fram en handlingsplan for å redusere skjemaveldet i næringslivet. -Tallene viser at regjeringens tiltak ikke er tilstrekkelige, sier Solum Larsen.

Venstre ønsker å redusere skjemaveldet med minst 25 prosent innen 2012, blant annet ved å opprette et uavhengig regelråd etter svensk modell. – Dette ville være med å sikre et enklere regelverk og mindre uforutsigbarhet i lov- og regelendringer for bedriftene, sier Solum Larsen. Da Venstre fremmet forslag om dette i Stortinget stemte regjeringspartiene mot. –
En beregning viser at en reduksjon i byråkratiet med 25 prosent kunne bety en reduksjon i bedriftenes kostnader på 15 milliarder kroner hvert år.

Solum Larsen peker også på at andre av Venstres forslag ville ha en posistiv effekt i kampen mot skjemaveldet. Venstre ønsker forenklinger i aksjeloven for de små bedriftene og å fjerne revisjonsplikten for små aksjeselskap.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**