Diskriminerende fraværspolitikk i videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet fastsetter med virkning fra 1. august strengere krav i forskriften til opplæringsloven og privatskoleloven om elevers fravær fra skolen. Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Kunnskapslunsj

Foto: datatekst

Kunnskapsdepartementet fastsetter med virkning fra 1. august strengere krav i forskriften til opplæringsloven og privatskoleloven om elevers fravær fra skolen. Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. Den nye ordningen viser enda en gang at ønsket om å gjøre alle elever like er credoet i norsk skolepolitikk. På en hensynsløs og diskriminerende måte skjæres alle elever over en kam. Selv om noen skoletrøtte elever i videregående skole har utnyttet fraværsordningene, burde ikke dette medføre at samfunnsengasjerte elever, som bruker av sin tid til å bygge morgendagens samfunn, blir straffet med en fraværsordning som har negativ innvirkning på deres fremtidige studie- og arbeidsmuligheter.

Før kunnskapsminister Halvorsen bestemte seg for å innføre denne nye ordningen, ble forslaget sent ut på høring. Barneombudet var en av flere som var kritiske til forslaget og sendte følgende høringsuttalelse: "Barneombudet er kritisk til forslaget om at elever med lovlig fravær grunnet sykdom og politisk arbeid skal få økt det antall fraværsdager som føres på vitnemålet. Ombudet kan ikke se at det å føre et større antall dager på vitnemålet er et egnet tiltak mot frafall. Barneombudet foreslår at departementet istedenfor innfører et system som gir fordeler til elever som påtar seg politiske verv og samfunnsoppgaver, for eksempel gjennom økt poeng ved opptak vil universitet og høyskoler. Barneombudet ønsker derfor at kunnskapsministeren legger til rette for at unge i større grad får mulighet til å delta i samfunnet, ikke gir dem færre muligheter, slik dette forslaget effektivt legger til rette for."

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), et samarbeidsorgan for 92 barne- og ungdomsorganisasjoner med rundt 500 000 medlemmer, skrev i sin høring: "Det er påvist en sammenheng mellom generelt fravær og frafall, men det er ikke slik at alle former for fravær fra undervisningen medfører en økt risiko for frafall fra skolen. For å treffe tiltak som forebygger må det skilles mellom ulike former for fravær. LNU mener at fravær grunnet tillitsverv eller politisk engasjement ikke har noen sammenheng med risiko for frafall fra skolen. Unges utdanning foregår på flere arenaer enn kun organisert undervisning i klasserommet. Erfaringene ungdom får med seg fra å være aktive i organisasjonene er lærdom og kunnskap som vil være svært verdifulle for den enkelte, nå og senere. LNU mener derfor tillitsverv eller politisk engasjement i samfunnet kan ha positive effekter for den enkelte elev i undervisningen." Også elevorganisasjonen reagerer på den nye ordningen og mener kunnskapsdepartementet bruker feil virkemiddel for å rette opp i fraværsproblematikken og at Halvorsen skyter i blinde. Kunnskapsdepartementet bør ta lærdom av alle konstruktive innspill som ble fremmet fra kompetent hold i sakens anledning!

Hva skal vi med et kunnskapsdepartement som viser dårlig kunnskap om årsakene til frafall i videregående skole?

Fraværsregelen burde bli endret så fort som mulig!

Franziska Wika
Venstre
Mosjøen, 24. august 2010

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**