Fattigdom rammer enkeltmennesker

Fattigdom rammer enkeltmennesker — ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. Venstre mener de skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Venstre har omprioritert 2,2 milliarder kroner på statsbudsjettet for å få til en ordentlig fattigdomsbekjemping. Det mener vi regjeringen også burde gjøre, og vi har vist hvordan det er mulig.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Illustrasjonsbilde sosialt ansvar

Foto: Microsoft

Venstre er skuffet over at regjeringen, på tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet et forslag fra Venstre om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold. Veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Venstre vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser og ikke minst det å få flere i arbeid.

Venstre vil derfor ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Vi vil også øke prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 36 til 38 prosent, noe som utelukkende vil komme de med lave inntekter (under ca 205 000 i samlet årsinntekt) til gode. Venstre vil også redusere de offentlige forsinkelsesgebyrene med 25 pst. De som er hardest rammet av de offentliges rimelig aggressive gebyrpolitikk er i all hovedsak gjeldsofre og fattige som sliter med å betale regninger til det offentlig i tide.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**