Liberalt blikk på bystyremøtet i april

Et bystyre uten visjoner og evne til å tenke nytt vedtok på aprilmøtet å innføre bomringer, legge ned ei skole på Tverlandet, fortsette med mottaksskoler (for innvandrere) og nektet å ta inn over seg at befolkningen i Kvalvika er overkjørt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Terje Cruickshank

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde, Pressefoto

Som vanlig var sakskartet fyldig til bystyremøtet i april og fullt av ord og ord og ord i sosialdemokratisk ånd. Av uvisse årsaker ble bystyrebehandlingen utsatt en uke i forhold til opprinnelig plan — synes det er rart at noen bare kan bestemme å utsette et bystyre uten begrunnelse, men slik kan man hvisnok gjøre i vår kommune. Noen få saker ble grundig diskutert, men altfor mange saker ble bare banket gjennom uten debatt eller introduksjon — noen politikere er mer opptatt av å bli tidlig ferdig enn å debattere vedtakene og orienteringene

I overraskende mange saker ble posisjonens flertall så knapt som overhode mulig. Med 20 mot 19 stemmer ble de fleste debatterte vedtak gjort — kan være et tegn på at posisjonen begynner å slites, at man ikke evner til å kommunisere eller forhandle utenfor posisjonens sirkler eller at flere begynner å bli matt av sosialdemokratisk maktarroganse. Bare et menneske til kunne brutt med posisjonens klamme hånd så kunne politikken i Bodø blitt litt mer interessant.

De store debattene under bystyrebehandlingen som jeg vil fremheve var i følgende saker:
– Klage på bystyrets vedtak på reguleringsplanen for Kvalvikodden.
– Høringsuttalelse til Konseptvalgutredningen (KVU) for Rv80
– Lokal forskrift om avgiftsparkering
– Framtidig skolestruktur i området Løding/ Tverlandet

Kvalvikodden
Bystyrets behandling startet med åpen halvtime hvor representant fra Kvalvikodden velferdsforening åpenhjertig og godt argumenterte for hvorfor innbyggerne følte seg overkjørt av bystyret og administrasjonen i behandlingen av reguleringsplanen i deres område. Saken dreier seg i korte trekk om hvor veiforbindelsen til

Strand, vann

det nye industriområdet i området skal gå. De økonomiske skissene når bystyret gjorde sitt vedtak er grundig tilbakevist av kvalitetssikrede kilder som mildt sagt misvisende og da har bystyret tatt sin avgjørelse på galt grunnlag. I tillegg var saken som vanlig i store og kontroversielle planspørsmål hastet fram uten at innbyggerne i området eller barnas talsperson hadde blitt nødvendig involvert. Venstre, sammen med Rødt, Høyre, Frp og Naurstad (utbryter fra AP) støttet klagen fra innbyggerne og mente bystyret burde ta en ny runde i eget hus, mens flertallsposisjonen stod på sitt og mente bystyrebehandlingen hadde vært god nok og oversendte saken til fylkesmannen. Så får vi se hvordan fylkesmannen vurderer saksbehandlingen i vår kommune — det blir flaut for posisjonen om saken blir kjent ugyldig, men det er tvilsomt om de på noen måte vil ta ad nota av det av den grunn.

Konseptvalgutredningen (KVU)
Den neste store saken som skapte god debatt og hvor frontene faktisk var tredelt omhandlet en høringsuttalelse. Samferdselsdepartementet har bestemt og gjennomført en KVU for den planlagte veiutbyggingen i Bodø. Tre alternativer er utredet:
1) Kollektivsatsning med utbygging av trefeltsveien til firefelt og planfrie kryss, stor satsning på jernbane, sykkelveier og kollektiv — det hele finansiert med kø-prising (avgift i rushtiden)
2) Ren veisatsing med utbygging av to tunelløp á to filer fra Nedre Hunstad til Stormyra — finansiert med bompenger.
3) En kombinasjonsløsning hvor 20% av investeringene går til myke tiltak (trafikksikkerhet, kollektiv, sykkel), bygging av tunell — også dette finansiert med bompenger.
Bodø kommune er bare en høringsinnstans i denne prosessen og det endelige vedtaket fattes av regjeringen til høsten om hvilket konsept de finner hensiktsmessig for Bodø for å løse de samferdsels utfordringene vi har for matpakkebilistene i morgenrushet. Frp vil ha masse vei fullfinansiert av staten. Kollektivkameratene — Venstre, SV og Rødt vil ha mest satsning på jernbane, sykkelveier og kollektiv. Mens AP, Krf og SP vil ha en bomfinansiert kombinasjonsløsning. Med støtte fra Frp og Høyre ble kombinasjonsløsningen ønsket fra Bodø bystyre — så får vi se om det er større fornuft i regjeringen enn hos lokalpolitikerne når det endelige vedtaket skal gjøres

P-avgifter i sentrum.

Parkeringsskilt

I samme ånd som KVU diskusjonen ble en ny parkeringsordning for sentrum vedtatt. Det blir dyrere å parkere i handels sentrumsområdet og sonene utvides litt, men takstene er langt under det man må betale for å kjøre med offentlig transport. Kollektivkameratene ville ha sonene ennå mer utvidet, særlig at de burde innbefatte byskolene for å unngå fremmedparkering her og bedre betingelser for innbyggerne i sentrum. Men gode argumenter møtte veggen.

Skoler på Tverlandet
Siste sak som skapte noe debatt var den framtidige skolestrukturen på Tverlandet. Her går man for å fortsette planlegging av en 1-10 basisskole for 900 elever. Venstre er skeptisk til at man begrenser skolekapasiteten på Tverlandet. Vi ønsker heller to skoler og ikke en gigantskole. Venstre er også skeptisk til å ombygge til basisskoler og mener tiden er overmoden for at man gjennomgår prinsippene for skolestrukturen (1-10 skoler eller ikke), hvilke pedagogiske konsepter vi velger og hvordan vi sørger for å bygge skoler med nok kapasitet og nødvendig innhold.

Andre saker.
Ellers var som nevnt sakskartet fyldig. Noen saker burde etter min vurdering skapt mer debatt og kanskje mangel på denne gjorde at Venstre stod alene i å ytre motstand. Som i sakene om å tillate høyere hus på Moloen og fortsatt definere et par av Bodøskolene som mottaksskoler.

Men ikke alt er konfliktfylkt i Bodø bystyre. Det er saker hvor enigheten er stor — som i sakene om å etablere RESO Salten (samhandlingsreformen), Levekår for barn og unge (fattigdomproblematikk), Sykkelløftet i Salten, kunstgressbaner og Bratten aktivitetspark.

Terje Cruickshank
Gruppeleder Bodø Venstre

Venstre i sentrum
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**