Inspirerende møte om byutvikling

Levendegjøring av sentrum i Tvedestrand er viktig for kommunen. Det betyr at det må være folk og aktivitet i sentrum. Det må være en grunn til at folk oppholder seg der. Derfor er det viktig hvordan kommunen legger til rette for aktivitet, hva slags funksjoner som skal finnes og hvordan byen ser ut. Utbygginger og andre tiltak må være veltilpasset og gjennomtenkt. Utbygging i Bakkeskåt må ta hensyn til dette.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Bakkeskåt

Foto: Line Mørch

Den siste tida har aktiviteten i sentrum dessverre vært nedadgående, med litt for mange butikknedleggelser og mindre folk i gatene. Når kommunen nå igjen har hånd om området i Bakkeskåt, er det viktig at vi denne gangen gjør det på riktig måte hvis det skal skje en utbygging, slik at det kan virke vitaliserende på hele sentrum. Nå må det bli anledning for gode ideer å komme fram!
Venstre har ønske om å ta aktivt del i denne prosessen. I første omgang ble det derfor arrangert et møte med bytuvikling som tema, med Bakkeskåt som aktuell sak. Mandag fikk vi besøk av byplanleggeren Michael Fuller-Gee. Han holdt et interessant foredrag med mange tanker om hvordan en bør planlegge sentrum.
Han stilte aller først spørsmålet om hva de unge ønsker. Det som får ungdommen til å få lyst til å være i sentrum, er livgivende for hele byen. Og det de ønsker, er blant annet sentrale, hyggelige botilbud og hyggelige, uformelle møteplasser.
Han tok også for seg sentrumsutvikling i folkehelseperspektiv. Boliger må ligge i maks 30 minutters gangavstand, da går fok hjem og bruker ikke nødvendigvis bilen. Fortetting er nøkkelen, det må være mange boliger i bykjernen. Skal det bli liv i byen, må det bo folk der. 40% av husholdningene i Norge består av en person, og mange av dem ønsker lettvinte leiligheter sentralt plassert. Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk!
Møteplasser og torg må pyntes opp, med mer grønt. De må bli uforpliktende møteplasser, der folk kan treffes og se på hverandre og livet i byen, den moderne "melkerampa".
Byplanleggingen må legge aktiviteter inn i sentrum, ikke flytte dem ut derfra. Og sentrum må avgrenses, lag en ring på 100 meter rundt det sentrale punktet eller den sentrale gata, men i Tvedestrand må havna være en del av bybildet. Innenfor ringen må folk bo og aktiviteter skje.

Styreleder Ola Haugen i Stiftelsen Bokbyen var også invitert til møtet, og hadde noen tanker om hva som bør skje i Bakkeskåt. Baktanken, som han sa, var å få flere til å stoppe opp i Tvedestrand, komme innom byen og legge igjen penger i bokbyens butikker for å øke omsetningen og sikre driften. Men hvordan få flere til å stoppe opp? Kanskje ikke det skal gjøres så mye i Bakkeskåt, men ta i bruk området mer som det er? Kanskje hallene kan pusses opp til større, spennende kunstutstillinger med kjente kunstnere om sommeren, og tas i bruk til andre aktiviteter om vinteren. Bilveien gjennom området ut til ytre del av Bakkeskåt må nødvendigvis beholdes, og parkeringsplassene som er der er gode avlastningsplasser for sentrum.

Med dette som utgangspunkt, kan man se videre på Bakkeskåt, og hva som kan gjøres der. Boliger i form av leiligheter kan være bra, men det må absolutt være en form for aktivitet i nederste etasje. Men hele byrommet, med gater, plasser og smug, må være pent og velholdt, og det bør være ulike aktiviteter som kafèer, kunst og kultur, da blir det attraktivt å bo i nærheten.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**