Stem fram ungdommen

Av varaordfører i Namsos kommune, Nils J. Jørgensen: –

Fredag 22. juli vil gå inn i nasjonens historie som en skjenselens dag. Lignende hendelser som vi så da, må vi tilbake til krigens dager for å finne maken til, og knapt nok da.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Unge, ubevæpnede mennesker ble skutt og drept, etter å ha blitt lokket og narret av en forkledd politimann. Den samme personen som tidligere på dagen hadde sprengt store deler av regjeringskvartalet, gikk til angrep på ungdommer i sommerleir. De var der for å lære om og øve seg i politisk tenking og argumentasjon.
En lamslått nasjon reagerte først med undring og nummenhet. Slike handlinger bekjempes ikke med vold. Statsministerens svar til oss; mer demokrati, mer åpenhet, mer kjærlighet. Hans ord fant grobunn i det norske folket, og i dag kan vi kanskje tro på at vi som folk i større grad vil slutte opp om demokratiet vårt.
Det har allerede gitt seg utslag i økt antall innmeldinger i alle politiske partier. Forhåpentligvis vil det også gi seg utslag i økt valgdeltakelse og at flere engasjerer seg som politikere, det være seg lokalt, regionalt eller nasjonalt. Det er dette samfunnssystemet som har bygget det gode norske samfunnet vi lever i. Og det er dette systemet vi må jobbe innenfor om vi ønsker endringer i systemet, eller for den del et annet samfunnssystem. Men svaret kan aldri bli vold. Aldri “22. juli” igjen.
Det er flere som har sagt at Norge bør svare på overgrepet med å strømme til valgurnene i år. Jeg ønsker å føye til følgende oppfordring: La oss markere vår vrede mot volden og meningsterroren med å sette et kryss ved alle ungdomskandidatene på alle listene, slik at ung vilje og kraft kommer til makten i kommune-Norge. La oss gjøre det i høst. En hel generasjon har stått opp som flotte ressurspersoner etter terrorangrepet. La oss kumulere dem inn i kommunestyrene!
Samtidig vil jeg oppfordre media, og da særlig Namdalsavisa, til å gi ungdommene som velges inn litt slakke. I en kaotisk tid, der hele Norges befolknings reaksjon likevel kan gi håp om nettopp økt engasjement, velger NA å kritisere ordfører og undertegnede for ikke å ha vært tydelig nok til stede i Namsos etter 22.7..
Og det til tross for at nettopp politisk ledelse umiddelbart sørget for å sette i gang Namsos kommunes profesjonelle apparat da krisen oppsto. Allerede 12 timer etter tragedien var kriseberedskapsgruppa i Namsos i aktivitet overfor de som hadde behov for det — de berørte familiene. Som kanskje den første byen i landet la Namsos også ut kondolanseprotokoll, og firte flaggene på halv stang.
I et utydelig intervju, kokte NAs anklage tilsynelatende ned til at ordfører eller varaordfører burde ha sagt noe under markeringene på Festplassen søndag 24.7. og mandag 25.7. eller i kirka tirsdag 26.7., markeringer som var initiert henholdsvis av Nord-Trøndelag AUF og privatpersoner. Likevel ble det et oppslag over tre sider i NA, inkludert førstesiden. Dette er også en av hverdagssidene ved å være lokalpolitiker, som observante potensielle unge politikere nok merket seg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**