En egen skolesjef i kommuneledelsen var et viktig valgløfte for Venstre i 2007. For stillingen som rådmannen har lyst ut, stilles det krav om pedagogisk kompetanse og erfaring som skoleleder, akkurat slik Venstre har ønsket.
– Undervisningssektoren er så viktig at den må ha en egen sjef. Dette ønsker vi å få avklart før valget og det er allerede satt av midler til dette for siste halvår i 2011, sa Venstres Arnt Gunnar Tønnessen da han minnet om saken i Grimstad Adressetidende før sommeren.
Dette er et resultat av godt lagspill, sier Venstres ordfører Hans Antonsen.
– Anne Midtlien foreslo dette i den første skoledebatten i perioden, tidlig i 2008. Da vant vi ikke gehør, og så ble det nødvendig med knallhard økonomisk opprydning i hele kommunen. Men Øystein Haga sørget for å få med et punkt i det rekordstramme 2010-budsjettet fra samarbeidspartiene V, KrF, H og Sp. Der ble rådmannen bedt om å foreslå tiltak for å styrke den skolefaglige ledelsen på rådhuset. Rådmannen fulgte opp med å foreslå midler i 2011-budsjettet til en skolefaglig stilling fra siste del av 2011. Det sørget de samme partiene for flertall for, og nå har rådmannen også lyttet til Venstres råd om at stillingen bør ha status som skolesjef. Vi er veldig godt fornøyd.
Det er veldig mye bra i Grimstad-skolene, og av og til har vi også sett våre skoler på toppen av resultatlistene fra nasjonale prøver, som da Jappa skole ble en av landets tre beste barneskoler i 2010. Men det er likevel ingen tvil om at skolene trenger mer ressurser — og framfor alt flere lærere.
– Vi regner med at det blir stram økonomi i årene framover også. Det tar vi konsekvensen av og gir løftet om 20 nye lærerstillinger i Grimstad-skolene en krystallklar prioritering som vårt viktigste nye tiltak sier Arnt Gunnar Tønnessen.
Les mer om skole i Venstres program for 2011-15.
Selv om kommunestyret i denne perioden måtte ta den krevende oppgaven å gjenopprette kontrollen med Grimstads økonomi, er det funnet rom for store skoleinvesteringer. Landvik skole er under utbygging for nærmere 50 millioner kroner i to byggetrinn, mens det nærmer seg byggestart for en ny 1-10 skole på Fevik for 170 millioner kroner.
– Det er det gode og stramme budsjettsamarbeidet mellom Venstre, KrF, Høyre og Senterpartiet som har gjort dette mulig. I enkeltsaker har andre lovet mer, men de har ikke hatt realistisk inndekning for løftene sine. Våre budsjetter var stramme nok til å bli godkjent av Fylkesmannen og det er det som gjør at skolene våre nå bygges ut, sier ordfører Hans Antonsen.
Samarbeidspartiene sørget også for en ekstrabevilgning til skolene på 2 millioner kroner tidligere i år.