Dette er den mest berømte setningen til den anerkjente norske statsviteren Stein Rokkan. Forskning viser at hvor større valgkampbudsjett et parti har hvor flere stemmer får partiet. Under siste valgkamp ble Høyre og Fremskrittspartiet i Søgne sponset med tolv helsiders annonser i Budstikka av næringslivet i bygda. Dette har en verdi på 186.000 kroner, og hvert parti fikk således en gave verdt 93.000 kroner. Kristelig folkeparti ble sponset av samme giver med en helside til en verdi av 15.500 kroner. Dette er annonser partiene selv neppe kunne ha finansiert. Når partiene fikk så store bidrag kan en med rette stille spørsmål ved om prinsippet “en person, en stemme” gjelder. Ved dette bidraget fikk næringslivet i Søgne større innflytelse over kommunestyret enn andre velgere. Representant for næringslivet har da også uttalt at de fikk det valgresultatet de ønsket. Det er viktig at alle velgere har samme mulighet — uavhengig av økonomiske ressurser — til å støtte politiske parti. Det kan også stilles spørsmål ved partigaver fra bedrifter. I en høringsuttalelse i år uttalte Nærings- og handelsdepartementet at det i det videre arbeidet med partiloven bør vurderes forbud mot gaver fra bedrifter. Dette fordi bedrifter er økonomiske aktører, og ikke politiske borgere. I følge departementet vil gaver fra bedrifter alltid ha en økonomisk side som kan føre til avhengighetsforhold og konkurransevridning. Videre uttalte departementet at hvis eiere ønsker å gi gaver kan de ta ut utbytte og gi bidrag fra sin private formue.
“Når penger kjøper stemmer” er det risiko for at det kan skje en politisk byttehandel. For at velgerne skal vite hvem som gir gaver må lokalparti etter partiloven oppgi identiteten til givere som gir gaver over 10.000 kroner. Det som gjør dette spesielt er at næringslivet i Søgne fikk tilsendt giro fra representant for standen med anmodning om pengebidrag til annonsene. For mange velgere fremstår annonsene som en betydelig gave fra en giver – næringslivet i Søgne. Det var en målrettet og godt organisert valgkampinnsamling hvor spørsmålet om hvem som har gitt bidrag til annonsene blir holdt hemmelig for velgerne. Når dette er hemmelig mister velgerne muligheten til å kontrollere om det foreligger avhengighetsforhold og inhabilitet når avgjørelser senere blir truffet. Søgne er en mindre kommune, og noen av bidragsyterne vil sannsynligvis levere varer eller tjenester til kommunen i neste periode. Europarådets antikorrupsjonsorgan har anbefalt at statene enten begrenser eller forbyr at leverandører av varer og tjenester til det offentlige gir gaver til partier. I Norge har man i første omgang ikke fulgt denne anbefalingen i den tro at eksisterende regler er tilstrekkelig. Det ble imidlertid understreket at utviklingen skal holdes under oppsikt på grunn av den potensielle faren for korrupsjon. Europarådets antikorrupsjonsorgan har også bedt Norge vurdere om det skal innføres en plikt for partiene til å redegjøre for inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamper. Office for Democratic Institutions and Human Rights vurderte blant annet finansieringen av valgkamper i Norge i forbindelse med sin observasjon av valget i 2009. De kom med følgende rekommandasjon: “Partiloven bør evalueres med tanke på å gi økt åpenhet rundt inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamper gjennom regelmessige og uavhengige revisjonsrapporter.” Det er veldig klare anbefalinger, og underlig at det bare er foreslått fulgt opp vedrørende inntekter. Det burde legges større vekt på demokratihensyn.
Private bidrag og partienes utgifter har økt noe over tid. Det er god grunn til åpenhet om hvor penger kommer fra og hva de blir brukt til. Det er også viktig med åpenhet om partienes inntekter og utgifter i valgkamper. Behovet for dette viser siste valgkamp i Søgne med all tydelighet. Åpenhet er et av de viktigste våpen vi har mot korrupsjon og misbruk.
For Søgne Venstre,
Brytteva Litleré Moi