Med en økende befolkningsvekst øker politikerens ansvar ovenfor sine innbyggere når det kommer til den enkeltes levekår. Ettersom Askøy kommune er en vekstkommune er det desto viktigere at kommunen er i stand til å imøtekomme de utfordringene som dette medfører i henhold til kommunale velferdstilbud.
Slik samfunnet i dag utvikler seg med sine høye krav og sin krevende levestandard, har mange småbarnsforeldre ikke noe annet valg enn å jobbe heltid. Dette resulterer for mange småbarnsforeldre i at man må søke om plass ved en skolefritidsordning (SFO). Som en frustrert alenemamma tidligere uttalte: "Jeg kan ikke bare sende hjem min seksåring etter skoletid og la ham få være alene hjemme!".
Argumentene er nok mange når det kommer til dagens utvikling og mange vil nok si at foreldre i dag overlater for mye av oppveksten og oppdragelsen av deres barn til andre, enten det er skole eller andre institusjoner. Som kommunale politikere er det ikke vårt ansvar å irettesette småbarnsforeldre i henhold til etikk og moral når det kommer til oppvekst og oppdragelse. Som kommunale politikere må vi forholde oss til dagens situasjon og legge til rette for at flest mulige småbarnsfamilier får et reelt tilbudet om en plass for deres barn ved en skolefritidsordning og at velferdstilbudet er tilfredsstillende. Dessverre er det her problemet oppstår med den kommunale skolefritidsordningen slik situasjonen er i dag.
Det har blitt fastslått av statistisk sentralbyrå (ssb) at Askøy kommune er en av de dyreste SFO-kommunene i landet med en snittpris på kr.2576,- per barn, per måned. En sum som for mange småbarnsfamilier utgjør en tung økonomisk bekymring. Noen vil nok igjen argumentere med å si at dette er noe som man må leve med når man tar valget med å plassere sitt eller sine barn ved en skolefritidsordning. Dessverre er ikke alltid realiteten så svart/hvit.
Ta for eksempel for deg en alenemamma med to barn ved samme skolefritidsordning. Moren selv går på skole eller er i jobb for å imøtekomme livets økonomiske utgifter og faren som skulle vært til stede har verken vilje eller økonomisk anledning til å gjøre dette. En situasjon som allerede er anstrengt blir enda mer anstrengt når alenemammaen får en månedlig regning fra skolefritidsordningen som lyder på rundt kr. 5152,- et beløp som en vanlig familie med to faste inntekter ville ha følt på kroppen. I løpet av et år, vil dette fort bli en utgift på rundt kr. 60 000.- noe som igjen er en svært krevende sum for en som er alene med to unger.
Som politikere har vi en plikt til å representere alle i kommunen; velger eller ikke-velger og vi har et ansvar ovenfor våre innbyggere å spørre oss selv om vi driver en forsvarlig velferdspolitikk i kommunen og om vi klarer å ivareta våre mest utsatte innbyggere.
Regjeringen lovet med sitt innpass i regjeringskvartalet å utrede nasjonale kvalitetskrav for skolefritidsordninger, samt vurdere nåværende tiltak for å begrense foreldres egenbetaling ved statlige skolefritidsordninger. Dessverre ser ikke dette ut til å være en prioritering nasjonalt, noe som får og har fått synlige konsekvenser flere steder i landet, deriblant i Askøy kommune.
Det er ikke en menneskerett å få barn, men man skal ikke kunne risikere å gå konkurs selv om man velger å få et barn. Askøy Venstre ønsker å innføre søskenrabatt ved kommunale skolefritidsordninger, for å lette presset på småbarnsfamilier samt de som er mest utsatt i kommunen. For Askøy Venstre er enkeltmennesket viktigst og vi vil alltid jobbe for at "alenemammaen" og småbarnsfamilier blir ivaretatt av samfunnet.
Innlegg av Daniel Gunnarsen
Leder, Askøy Venstre
Publisert i Askøyværingen 09.10.12