Budsjettkutt — i verden rikeste land?!

Opposisjonen i Bodø har brukt store deler av høsten til å peke på alle kuttene som er gjort i budsjettet til Bodø kommune. De godt formål står i kø og opposisjonen har ikke problemer med å finne penger slik at alle skal få mer av alt. I et slik diskusjonsklima er det vanskelig å komme gjennom med hvorfor det er nødvendig å gjøre noe med den økonomiske politikken i Bodø Kommune. Bodø Kommune står foran både kortsiktige og langsiktige utfordringer, og dette har blitt gjentatt i Rådmannens årsmelding over flere år.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Blogg av Trond Danielsen

I årsmeldingen for 2009 kommer Rådmannen med en rekke forslag til kutt og endringer for å forbedre kommuneøkonomien uten at dette ble fulgt opp av den rød-grønne Ap-ledede posisjonen:

Mangel på balanse mellominntekter og utgifter i 2008 preget også budsjettet for 2009. Statens bevilgninger til kommunene tokbare i begrenset grad hensyn til at problemene i 2008 førte med seg overheng av økte kostnader inn i 2009. Måten budsjett 2008 ble finansiert på med bruk av fond tilsa at kommunen burde redusere utgiftene i budsjett 2009. I løpet av budsjettprosessenble det derfor utarbeidet og foreslått kutt i utgiftene for å få til en bedre balanse mellom utviklingen av utgifter og inntekter. Forslagene ble imidlertid i beskjeden grad fulgt opp i form av vedtak.

Videre leser vi i årsmeldingen for 2011 om utfordringer med likviditeten når Kulturkvartalets fondsmidler er brukt opp. Dette betyr at Bodø Kommune betaler for den daglige driften og regninger med penger som er satt av til Kulturkvartalet som i løpet av et par år vil være oppbrukt. Satt i et privatøkonomisk perspektiv er dette som å betale for dagens regninger for penger som er satt av til framtidige forpliktelser uten noen plan for å dekke det inn. Det er uholdbart med tanke på at vi allerede i dag vet at Kulturkvartalet vil bidra med ytterlige drifts- og finanskostnader:

Kommunens likviditet består hovedsakelig av fondsmidler til Kulturkvartalet og ubrukte lånemidler fra investeringsprosjekter som har forsinket fremdrift. Staten har fra 2011 skjerpet regler om låneopptak og det ikke lenge vil bli anledning til å ta opp lån så lenge man har ubrukte lånemidler. Når Kulturkvartalets fondsmidler brukes opp i løpet av neste 2 år vil kommunen kunne få problem med likviditet. Videreføring av dagens ordning med bokføring av pensjonsutgifter skaper ytterliggere utfordringer for likviditet. Det er svært viktig at kommunen har mer langsiktige planer om hvordan likviditeten kan styrkes i nærmere fremtid.

Det siste grepet som har vært nødvendig for å få budsjettet i balanse har vært bruk av avdragsfrihet på lån. En utsettelse i størrelsesorden 38 mill kr kan ikke sees på som noe annet enn et de-facto underskudd i kommuneøkonomien. En kommuneøkonomi som er drevet på avdragsfrihet og kreditt samtidig som man bruker penger på luksusartikler som kulturhus og idrettshaller er en klar kandidat til Luksusfellen på TV3.

Utover dette har det også vært påkrevd å ta i bruk utsettelse av avdrag i størrelsesorden 38 mill kr for å bringe budsjettet i balanse. Dette bør være en mekanisme som det sitter langt inne å benytte seg av, spesielt i en situasjon hvor rentenivået er ekstremt lavt og Norge økonomisk går på høygir. Også i 2014 har det vært nødvendig å planlegge med en avdragsutsettelse på cirka 15 mill kr for å bringe budsjett i balanse. Rådmannen foreslår derfor å gjøre en analyse og utredning tidlig i 2013 med framleggelse av konklusjoner og anbefalinger i forbindelse med Perspektivmeldingen for 2014 — 2023.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**