Kommunedelplanen for akvakultur og småbåthavn ble vedtatt så sent som 2010. En egen konsekvensutredning danner grunnlaget for planen som først og fremst skal balansere et ønske om båtplasser men også et vern av marint liv og en vakker, men hardt presset skjærgård. Nå gir politikerne i Lillesand tydelige signaler om at de egentlig bare gir blaffen i hele kommunedelplanen.
Oreholla skal i følge kommuneplanen bli bystrand, men i formannskapet gir flertallet av politikerne klar beskjed om at man heller vil beholde båtplassene i tillegg til de nye som er planlagt på Kokkenes. “Føre var”-prinsippet ble ikke fulgt da Kaldvell fikk båtplasser, på tross av at miljøet i fjorden er hardt presset, og Vallesverdfjorden blir båthavn med plass til hundre småbåter selv om mange vil hevde at dette ikke er fornuftig. I Krabbestøhølen er en ulovlig båtplass langt på vei realisert, uten at naboer eller miljømyndigheter har fått uttale seg.
Tall og rapporter som Klima og forurensningsdirektoratet kommer med, viser at vi må ta vårt ansvar langt mer alvorlig. Sukkertaren er i ferd med å forsvinne som følge av grumsete vann langs Sørlandskysten. Om tareskogen dør, vil det få alvorlige konsekvenser for økosystemene i kystsonen vår som igjen vil påvirke kystfisket og fritidsfisket negativt.
For Venstre er det viktig at allmennheten har tilgang til skjærgården, men samtidig vil vi også ha et grønnere båtliv. I plan for småbåthavner og akvakultur er det nevnt flere gode tiltak som vil sikre en bærekratig utvikling.
Gånære småbåthavner er et eksempel, og kanskje kan det å leie en båt være et like godt alternativ for flere. I sårbare områder må vi stille særskilte krav. Men først og fremst må lokalpolitikerne legge bånd på seg selv og styre etter gjeldende planer. Ellers skaffer de fortløpende argumenter til de som mener at kommunene ikke er i stand til å forvalte sine egne arealer og naturressurser, men trenger å styres av rikspolitiske retningslinjer. Det er det vel i utgangspunktet ingen som ønsker?