Fra senter til sentrum

For noen dager siden la Plan- og bygningsetaten frem prosjektet «Fra senter til sentrum. Klimaeffektiv byutvikling på Furuset.» På mange måter representerer dette et nytt steg i utviklingen av Groruddalen. Furuset ble omformet fra bygdesamfunn til drabantby på 70-tallet. Nå er det drabantbyen som skal videreutvikles til et bydelssentrum. Erfaringene fra Furuset, vil ganske sikkert komme til å bli retningsgivende for arbeidet med flere områder i dalen. Det er derfor viktig at vi får en bred og konstruktiv debatt om forslaget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**


Klima og kvalitet.
Det kommer til å bli et krav til all fremtidig byutvikling at den skal være «klimaeffektiv». I forslaget til områderegulering står det at målet er å gjøre Furuset klimanøytralt innen 2030. Dette skal man bl.a. oppnå ved «økt arealutnyttelse ved kollektivknutepunktet på Furuset, vannbåren energiforsyning, prioritering av gang-, sykkel og kollektivtransport, krav til material- og energibruk i bygninger og restriktiv parkeringsnorm.» Alle byggeprosjekter skal gjennomføres innen rammen av «FutureBuilt» som er et ambisiøst program for å sikre gode miljøløsninger. Nye Gran skole er allerede prosjektert utfra dette programmet.

Så langt er det bra. Det er selvsagt viktig at vi i all langsiktig planlegging skal velge de beste miljøløsningene. Men vi skal være på vakt dersom klimaargumentet blir brukt som begrunnelse for at det må bygges høyt og tett på Furuset. Vi ser i den offentlige debatt at både utbyggere og politikere oftere henviser til klima når de skal argumentere for massiv utbygging. Når vi skal utforme et bydelssentrum i ytre øst, må det ikke være noen tvil om at det overordnede målet er å sikre kvaliteten i bomiljøet. Utbyggingen på Furuset må ikke overstyres verken av behovet for flere boliger i Oslo, eller andre hensyn.

I det videre arbeid med planforslaget, bør vi si Ja til lokk over E6. Det er et godt grep som gir mer grøntareal, muligheter for flere boliger i randsonen mot veien og en mer direkte kontakt til Østmarka. Dessuten er det realiserbart i motsetning til de mange luftige forslagene som tidligere har kommet om lokk over hele E6 gjennom dalen. Vi bør derimot si Nei til kompakt blokkbebyggelse. Det er helt åpenbart at det Furuset trenger, er en mer variert bebyggelse der det også er høye forventninger til den arkitektoniske utformingen. I arbeidet med å forebygge nye sosiale skillelinjer i byen, må dette være et absolutt krav. Jeg er for øvrig overbevist om at vi innenfor FutureBuilt-programmet kan kombinere ønsket om større variasjon i boligmassen med kravet til klimaeffektivitet. Vi bør si Ja til større senter og til utvidelse av Trygve Lies plass. Det er også grunn til å se positivt på forslaget til nyorganisering av kollektivtrafikken.

Et bydelssentrum med mange tilbud.
Det blir en stor utfordring å etablere gode sentrumsfunksjoner på Furuset. Et bydelssentrum skal ikke bare ha et bredt utvalg av forretninger, men trenger scene, kino, bibliotek, kafeer og andre større og mindre møteplasser. Det er lite å finne om dette i plandokumentet, slik at her gjenstår det et betydelig arbeid.
Miljø og Folkehelse. En utbygging på Furuset, krever også arealer til idrett og annen fysisk virksomhet. I den sammenheng er det interessant å stille spørsmål om hvordan vi i fremtiden utformer friarealene innenfor et folkehelse-perspektiv. Kanskje trenger vi en grundigere analyse av det behovet som innbyggerne på Furuset i alle aldre har for fysisk aktivitet fra enkel trim til organisert idrett? Hvordan lager vi f eks en urban park som har som formål å bidra til bedre folkehelse? I dette arbeidet er det mulig å etablere et interessant samarbeid med Aker samhandlingsarena der det samles mye kunnskap om forebygging av livsstilssykdommer. Endelig er det slik at god helse handler om trygghet og trivsel. Det er viktig å redusere forurensing og sikre det ytre miljø, men samtidig må vi ikke glemme at et trygt bo- og oppvekstmiljø også krever gode sosiale strukturer.

Groruddalen trenger et utviklingsselskap. Formålet med et slikt selskap må være å sikre at store utbyggingsprosjekter, som f.eks. på Furuset, kan gjennomføres i samsvar med politiske mål. Det er ingen grunn til at kommunen skal bli sittende med mer eiendomsmasse enn i dag. Men i noen tilfelle kan det være behov for kommunen å gjøre strategiske oppkjøp. Det er ikke lenge siden vi hadde en omfattende debatt omkring bruk av en større eiendom i Søren Bullsvei på Furuset. Skal Plan- og bygningsetatens forslag realiseres, må nettopp områder langs E6 gjøres om fra næring til bolig. Et utviklingsselskap vil ha som en av sine oppgaver å forberede slik utvikling.

Nå er det innbyggerne, lokalpolitikerne og andre sin tur til å diskutere forslaget. Det er en viktig debatt. Utformingen av et bydelssentrum på Furuset kan bli retningsgivende for fremtidig utvikling i Groruddalen.

Kjell Veivåg
Hellerud

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**