Kronikk av Andre N. Skjelstad – Førstekandidat for Nord-Trøndelag Venstre
Dette er tragisk for et land som skal ta skrittet over i kunnskapssamfunnet. «Kunnskapsøkonomi», «kunnskapsarbeider» og «kunnskapssamfunn» er blitt klisjeer, men det virker ikke som alle tar inn over seg hva det betyr. Dagens snekker må jobbe med svært avanserte tekniske krav til varmetap, sikring mot ekstremvær, fukt og radongass. Ledere innen omsorg må bruke sensorer, roboter og datanett og for å frigjøre sine ansatte slik at de kan se hver enkelt som trenger hjelp. Alt dette nye må bringes ut på alle arbeidsplasser, tas i bruk, og kvalitetssikres.
Vi trenger gode lærere, med tid til å undervise.
De fleste partier er enige i at utdanning og kunnskap er viktige investeringer for framtida. Likevel bruker vi ressurser på halvgode opplegg for leksehjelp og tafatte tilløp til mat i skolene. Lærernes arbeidsdag tas opp av oppgaver som ikke har noe med undervisningen å gjøre. Alt fra av/påkledning i småskolen, organisering av fruktutdeling, utfylling av gjentatte opplysninger i stadig nye skjema, til håndtering av psykiske og sosiale problemer som lærerne slett ikke er kvalifisert for. Venstre vil ha en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet. Barnehager, familier og kommunale hjelpere må engasjeres i å forberede ungene til skoletida. Kort sagt mest mulig av det som tar tid og krefter vekk fra læringsarbeidet skal løses der det hører hjemme, og ikke ikke av lærerne. Samarbeid skole-hjem, skole-barnehage og i overgangene mellom skoleslag kan forbedres i alle ledd for å skape ro og trygghet i klasserommene. Oppgavene blir enklere å håndtere hvis vi får til tidlig innsats på kommunalt nivå, f.eks med 1000 nye helsesøsterstillinger som Venstre går inn for. Potensialet i systematisk, tverrfaglig arbeid for å fange opp barn og familier som trenger hjelp er stort. Det vil ta for mye plass å gå inn på alt dette her, men stikkord er tidlig innsats, tverrfaglighet og flytting av ressurser fra statlig til kommunalt nivå.
Venstre vil ikke ha en heldagsskole. Venstre prioriterer tiltak som bidrar til å heve kvaliteten på opplæringen fremfor økt timetall per uke. Flere timer er ikke ensbetydende med økt læring, og det er allerede stor mangel på faglærte lærere i skolen. Vi har riktignok 54% økning av søkere til lærerutdanningene fra 2007 til 2012, men mer enn hver tredje nytilsatte lærer slutter i yrket innen kort tid. For å motvirke utviklingen og utdanne flere lærere opprettet regjeringen i fjor 200 nye studieplasser for grunnskolelærere.Men mange hopper av. I løpet av første semester høsten 2012 var frafallet større enn antall nye studieplasser. Slik det ligger an nå har vi fortsatt ingen mulighet til å dekke inn de 9000 ufaglærte lærerne i skolen, for ikke å snakke om alle som trengs for å dekke opp en stadig lengre skoledag. I 2020 kommer vi til å mangle 15 000 lærere hvis ikke noen med vilje til å satse får ta over kunnskapsdepartementet.
Tidlig innsats
Elevene må følges tett opp, særlig i de første skoleårene. Skolene har et ansvar for å tilby den spesialpedagogiske kompetansen som er nødvendig for å hjelpe elever som trenger ulike former for tilpasset opplæring. Venstre vil sette inn støttetiltak mye tidligere enn i dag. Prosessen med utreding, vedtak og utforming av tilbud må avbyråkratiseres og forenkles.Venstre vil myke opp opplæringsloven for å muliggjøre reel tilpasset undervisning og gode, lokale løsninger. Det inkluderer behovet for å gi spesialundervisning i egne klasser eller ved egne skoler nå r elever eller foresatte ønsker det.
Barnehagene skal ikke ha pensum og «fag», og barnehagen er ikke en del av skoleløpet. Barnehagene er like fullt en viktig læringsarena, som preger våre holdninger og det som gjøres av foreldre og helsesøstre. Det krever vel så stor kompetanse å gripe de mulighetene som dukker opp naturlig for å stimulere ungenes undring og vise at det går an å forholde seg aktivt til omverden. Det er mulig å forstå det som skjer rundt deg i naturen, i tingene og i språket vi bruker. Barnehage-ungene må få gripe øyeblikkets undring, de kan ikke være bundet av «fag». Da er det svært krevende å være den voksne som skal hjelpe ungene til å stille de gode spørsmålene og gi gode men forståelige svar. Derfor sier Venstre at minst 50% av de ansatte i barnehagene skal ha relevant utdanning. I dag har ca 30% førskolelærerutdanning mens regelverket sier ca 35%. Vi kan gi ungene en aktiv holdning til verden og livet allerede før de begynner på skolen. Vi kan også hjelpe dem til å klare seg sjøl med å kle på seg, orientere seg i nærmiljøet og sette ord på egne tanker, følelser og behov. Da står de godt rustet til å hevde seg i skolen.
Støttefunksjoner for lærerne
Mange elever slutter på skolen på grunn av faktorer som har lite med skolen å gjøre, slik som psykisk sykdom, rusproblemer, vanskelig ehjemmeforhold eller graviditet. Det er derfor viktig at skolene har gode støttetjenester for elever som trenger annen type hjelp og støtte enn det læreren kan gi.
Målet og middelet
Målet med skoleløpet er en fullført utdannelse, et yrke og et liv som selvstendig samfunnsborger. Det viktigste middelet vi har for å få til dette er gode lærere som kan følge opp og lede læringsarbeidet fra første til siste skoledag. Som har faglig autoritet og naturlig respekt fra elever og foreldre. For å få til det trenger vi lærerutdanning som er attraktiv i seg selv og ikke trenger reklamekampanjer. En utdanning med fordyping nok til at læreren kan håndtere skiftende krav og kan lede elever, veilede av foreldre og bruke av andre fag-grupper når det er mest effektivt. Det betyr at lærerutdanninga må være en femårig master med faglig tyngde, pedagogikk tilpasset aldersgruppene og praksis nok til å gi trygghet.