Innlegg av Hans Martin Storø – Organisatorisk nestleder i Nord-Trøndelag Venstre
Alf Bjørseth som bl.a. har fortid som gründer for solenergiselskapet REC, gikk ut i Dagens Næringsliv den 19. august og advarte om hvilke utslag denne skatten får for industriell innovasjon i Norge. Dette er spesielt alvorlig for det bidrag vi må yte for å få løst de store globale klimaproblemene som verden står ovenfor. Vi må forutsette at Norge som et land med store økonomiske ressurser og mange høyt utdannede arbeidstakere, kan yte sitt bidrag med å utvikle ny teknologi som kan bidra til produksjon av fornybar energi, til erstatning for den fossile energibruken som dominerer i dag. Samt løse utslippsproblemene for en industri og energiproduksjon, som utgjør en belastning for miljø og klima. Skal vi kunne bidra på dette området, må initiativrike og kreative personer gis muligheter for å utvikle kunnskap og ideer på dette området. Dette stimulerer vi også til i samfunnet, med en rekke ordninger som bidrar til forskning og utvikling på dette området. En slik utvikling trenger imidlertid risikokapital, som i de siste årene har vært problematisk å skaffe for å utvikle miljøteknologi, en situasjon som formueskatten har en del av ansvaret for.
Det som imidlertid er et enda større problem for utviklingen av en slik teknologi, kan oppstå når man kommersialiserer denne teknologien, og trenger stor kapital tilførsel for å bygge ut produksjonskapasiteten i takt med etterspørselen. Samt at man som i REC sitt tilfelle lett kan møte omfattende kapasitetsoppbygging i lavkostland, som etter noen år kan bidra til stort fall i produktprisen som bidrar til en stor miljøgevinst, men kan gi store økonomiske utfordringer for produsenter med tilhold i Norge. Ser vi nærmere på REC som eksempel, ville Bjørseth med et eierskap på 5% i REC ved børsnoteringen i 2006, hatt 304 mill aksjer til en verdi på 21 milliarder kr, og verdien på disse 304 mill aksjene ville i årene som har gått variert mellom 191 millioner og 61 milliarder kr.
Så er spørsmålet hvordan formuesskatten ville slått ut for Bjørseth om han hadde blitt sittende med disse 304 mill aksjer i REC igjennom disse 7 år, hvor selskapet ikke har betalt ut utbytte til aksjonærene? Totalt ville Bjørseth blitt ilignet en samlet formuesskatt på 1.224 millioner kr i gjennom disse 7 årene, og disse 304 mill aksjene ville nå hatt en samlet verdi på 866 millioner kr. Om han ikke hadde hatt andre verdier av betydning, og ikke hadde solgt aksjer men finansiert skattekravene med låneopptak, hadde han gått personlig konkurs alt i 2011.
Så langt jeg har oppfattet saken, foretok Bjørseth et omfattende nedsalg i forbindelse med børsnoteringen i 2006, og har i ettertid benyttet kapital og arbeidskraft til andre industrietableringer. Men i mange tilfeller vil det være av stor betydning for den langsiktige utviklingen av miljøteknologi, at de eierne som har deltatt i etableringen av teknologien, viderefører sitt eierskap fram til produksjonen er kommet i en stabil driftsfase. Finansielle investorer kan ha et langt mer kortsiktig perspektiv, og et nedsalg av de opprinnelige eierne for å finansiere formueskatten som en stor økning i børsverdien kan medføre, kan lett flytte eiermakten i selskapet fra opprinnelige eiere med et langsiktig perspektiv og over til nye eiere med et langt mer kortsiktig perspektiv. Som igjen kan bidra til at miljøteknologien ikke får den anvendelse og utbredelse som den har potensiale til å oppnå.
Men dette er kanskje et ønsket utslag av formuesskatten fra den rødgrønne regjeringen, slik at vi kan få tømt kontinentalsokkelen for olje og gass til høye priser, uten uheldig konkurranse fra fornybar energi? Så for velgere som ønsker å bidra til å løse våre globale klimaproblemer, stem på en blågrønn regjering den 9. september!