Den årlige debatten om kommunens overordnede drift og tjenester, om vårt ambisjonsnivå og våre økonomiske begrensninger er en debatt på to helt ulike nivåer. Det er debatten om de virkelig store tall i milliardklassen. Debatten om kommunens og til dels kommunenes totale økonomi. Samtidig er det debatten om de små tall. For i denne sammenhengen blir flytting av noen millioner her og noen hundretusener der som en diskusjon om småbeløp å regne.
Dessverre så er realiteten imidlertid at det er i den siste diskusjonen vi må legge kreftene. Det er i denne lille diskusjonen vi skal få frem våre hjertesaker og markere de politiske forskjellene.
Når vi ser på den totale økonomien for Bærum kommune så kan den synes å være god. Til dels veldig god. Og den er under god kontroll. Vi holder en stø kurs på den sikre siden. I fjor hadde vi et overskudd på over 200 millioner mer enn budsjettert.
Nå er ikke et slikt overskudd et mål i seg selv. Dersom overskuddet har kommet på bekostning av viktige tjenester, eller gir kortvarige innsparinger som gir oss et dårligere samfunn og dårligere økonomi senere er det feil.
Venstre er imidlertid et føre var parti. Vi er opptatt av å opptre forsiktig og forsvarlig. Venstre er bekymret for norske kommuners økonomi.
Mange norske kommuner har nå kostnader med administrasjon og politisk styring som alene er høyere enn innbyggernes totale skattebidrag. Uten en enorm skattefordeling, oljesmurte statsbidrag og store låneopptak hadde de stoppet opp for lenge siden. Alle skjønner at dette ikke er bærekraftig.
I følge kommunerevisjonen.no øker norske kommuners gjeld med 2 milliarder i måneden. Kommunenes samlede gjeld er nå over 350 milliarder og gjeldsgraden økte fra 15 % i 2006 til over 45 % i 2012.
Venstre mener tiden for en stor kommunereform er overmoden, og vi trenger en økonomisk opprydding i kommune-Norge. Å tro at Bærum skal unngå å bli berørt av en slik opprydding tror vi er naivt. Og å fortsette uten å ha dette for øye mener vi er uansvarlig.
Venstre er en del av budsjettsamarbeidet med flertallet i Bærum. Vi tror dette er den måten vi kan få ivaretatt våre hjertesaker på en best måte, og vi mener det er på den måten vi best kan få prøvd ut tiltak med en tydelig sosialliberal profil med våre beskjedne 10 %.
Kort fortalt går dette også i år ut på å finne de små beløpene og de små tiltakene som kan utgjøre en stor og viktig forskjell for enkeltmennesker.
Stikkord er forebygging. Dersom vi gjennom et enkelt tiltak kan hindre en elev fra å falle ut av skolen eller en ungdom å falle utenfor det sosiale fellesskap, om et enkelt tiltak kan gjøre folk i større stand til å hjelpe seg selv eller kan føre til at vi oppdager helseproblemer på et tidlig stadium er dette vell anvendte penger.
Flertallet er enige om en rekke slike tiltak, og slik Venstre ser det, i tråd med de satsingsområdene som ligger i samarbeidserklæringen til de ikke-sosialistiske partiene. Vi verner om alle de viktige ekstrakreftene i skolehverdagen. Vi vil at alle elever skal sees som individer med sine behov. Vi vil at alle de små tingene på skolene skal gå av seg selv og vi vil at lærerne skal skjermes fra andre roller og merkantile oppgaver.
Vi skal gå forsiktig frem når vi endrer tilbudene innenfor psykisk helse. Her skal vi spille på lag med brukerne slik at alle føler seg trygge og ivaretatt.
Flertallet ønsker også å ivareta kulturen som et viktig lim i Bærumssamfunnet. Vi ønsker å styrke tilbudet ved musikk- og kulturskolen, slik at vi fortsatt kan gi et bredt tilbud til de mange interesserte og samtidig ta vare på talentene.
Vi i Venstre er innforstått med at vi ikke har råd til en fullskala botanisk have i tråd med ambisjonene nå. Å stanse arbeidet helt, mener vi imidlertid blir et feil signal. Vi ønsker derfor at vi skal gå videre i en mindre skala og i samarbeid med frivillige og skoleverket.
Vi har lenge snakket om en økt tilrettelegging for bruk av sykkel i Bærum. I vårt forslag påskynder vi satsingen på dette og oppfølgingen av sykkelstrategien.
Dr. Louise Chawla gjorde på 80-tallet en undersøkelse de hun sammenlignet befolkningens helse og barn og unges vilkår i Norge og Kentucky. Hun sammenlignet deres fysiske aktivitet i ungdom og voksen alder, dere helse og velferd, forholdet til natur og miljøbevisst adferd. Funnene var entydige. Det som gjorde at Norge skilte seg positivt ut var vårt aktive friluftsliv og det nære forholdet til natur. Mange barn som startet med andre aktiviteter falt fra både i Norge og Kentucky. Friluftsliv var imidlertid en aktivitet som for de fleste varte livet ut. Friluftslivet bidro til bedre både fysisk og psykisk helse og bidro dessuten til en grunnleggende forståelse av natur, realfaglig interesse og miljøvennlig adferd.
Venstre er derfor bekymret for at speiderbevegelse, ungdommens røde kors, ungdommens turlag med flere sliter med rekruttering. Vi ønsker en likestilling med idretten og slike organisasjoner. Vi vil derfor i samarbeid med friluftslivet, naturfaglige organisasjonene, vellene og andre starte et arbeid for å stimulere dette viktige ungdomsarbeidet. Det vil bidra til grunnleggende forståelse av natur, bedre realfaglig kunnskap, sunn livsstil, bedre helse og velvære og på sikt et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn.