Venstres politiske mot

Det var et Venstre i harmoni med seg selv som i helgen avsluttet sitt landsmøte på Fornebu.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


På en måte er det noe selvsagt over tilfredsheten innad i et parti som for bare et drøyt halvår siden igjen karret seg over den magiske sperregrensen. Tross dette kunne det blitt stilt kritiske spørsmål ved Venstre-ledelsens helhjertede støtte til Fremskrittspartiet som regjeringsparti.

Slik kritikk var fraværende. Det er verdt å merke seg fordi Venstre tradisjonelt har påtatt seg rollen partiet med en meget klar idémessig avstand nettopp til Frp. Slik er det ikke lenger. Snarere snakkes det i krokene, men ikke i landmøtesalen, om en mulig regjeringsdeltagelse for Venstre. Dette året er dette bare politiske kannestøperier.

Men uansett hva som måtte skje med en fremtidig regjeringsdeltagelse:

Venstre-landsmøtet fattet i helgen flere vedtak som bør ha fremtiden for seg. Som første parti ønsker Venstre at handlingsregelen for oljepengebruk skal senkes fra 4 til 3 prosent. Det er i tråd med det Norges Bank-sjefen tidligere har antydet. Vi tror det er klokt å venne oss til tanken på nødvendigheten av en slik justering, selv om det må erkjennes at det blir en vanskelig vei å gå for et oljeland med ufattelig mye penger på bok. Handlingsregelen er imidlertid også en slags disiplinerende krittstrek, slik Venstre-nestleder Terje Breivik oppsummerte i går. Den trenger vi mer enn noensinne.

Venstre ville ikke vært seg selv lik om man ikke fattet vedtak som peker i ulike retninger. Vedtakene om handlingsregelen og om å kutte satsen på sykelønnen for å redusere sykefraværet og spare offentlige utgifter, indikerer en retning som nok finner gjenklang i Høyre. Når det gjelder kravet om en egen klimalov, må Venstre sannsynligvis lete etter alliansepartnere helt andre steder enn blant dagens to regjeringspartier.

Noe overraskende åpnet helgens landsmøteparti også en front mot det parti som ligger Venstre nærmest: Kristelig Folkeparti. Det ble gjort gjennom et meget fornuftig vedtak som markerer motstand mot kontantstøtte. En feilslått ordning som den sittende regjering dessverre har utvidet, i stedet for å avvikle den, slik man burde.

Landsmøtes modigste vedtak var imidlertid da et stort flertall sa ja til at omskjæring av guttebarn skal kunne tilbys av kvalifisert og sertifisert helsepersonell. Dette er en stadig mer følelsesladet stridssak her i landet. Vi mener Venstre gjorde det riktige ved å lytte til partiveteran Odd Einar Dørum og Ervin Kohn fra Det Mosaiske Trossamfunn.

«Den sikreste måten å bli kvitt den jødiske minoritet i Norge på, er å innføre et forbud mot tidlig omskjæring», var Ervin Kohns budskap til landsmøtet.

Dessverre tror vi han har rett. Det er bekymringsfullt å se den ensidige kampanjen som føres for å få et norsk forbud mot omskjæring av guttebarn. Saken er mye mer sammensatt -  både medisinsk, religiøst og kulturelt -  enn den ofte fremstilles. Samtidig skaper den sterke og til dels irrasjonelle følelser hos en norsk majoritetsbefolkning der det ikke er noen tradisjon for omskjæring.

Venstres landsmøtedelegater vet at dette ikke er noen vinnersak. Derfor ble det utvist politisk mot når man så klart forsvarer minoritetenes ståsted i denne debatten.

Tekst hentet fra leder i Aftenposten 06.04.2014

 Landsmøte deltagere fra Telemark. Fra Venstre: Leilo Merganova, Geir Arild Tønnessen, Ragnvald Melaas, Lars Solbakken, Julie Helene Seland, Sidsel Devik, Eli Taugbøl, Olav Kasland, Johann Tønnes Løchstøer, Kenneth Berg, Cathrine Gundersen, Atle Rui, Lene Kaalsaas, Hedvig Johanne Nysæter, Torgeir Fossli og Hanne Slåttun

Landsmøte deltagere fra Telemark. Fra Venstre: Leilo Merganova, Geir Arild Tønnessen, Ragnvald Melaas, Lars Solbakken, Julie Helene Seland, Sidsel Devik, Eli Taugbøl, Olav Kasland, Johann Tønnes Løchstøer, Kenneth Berg, Cathrine Gundersen, Atle Rui, Lene Kaalsaas, Hedvig Johanne Nysæter, Torgeir Fossli og Hanne Slåttun

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**