RV7 er kortest

Link til leserinnlegget på hallingdolen.no

De viktigste samferdselsprosjektene for Hallingdal er ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss, samt en kraftig opprusting av Bergensbanen. Veiprosjektet vil redusere kjøretiden for de fleste av våre vintergjester med inntil en time på fredag og søndag på grunn av mindre kø. Bygging av Ringeriksbanen og flere krysningsspor for godstog, vil også gi oss en ny hverdag. I Jernbaneverket snakkes det om avganger fra Hallingdal hver annen time når Ringeriksbanen er ferdigstilt. Å få mer godstrafikk over på jernbanen vil redusere både behovet for ny veikapasitet og ikke minst vedlikehold på vår veier. Ett tungt kjøretøy sliter like mye på vegen som 40.000 biler. Å investere i jernbanen er derfor en svært god investering for veiene – og miljøet. Det må få øverste prioritet.

Dessverre for tilhengerne av RV7 over Hardangervidda, og Hallingdølen, er ikke tidsbruken mellom Oslo og Bergen det eneste eller viktigste kriteriet, og sammenlignet med E134 og RV52 er forskjellen veldig liten. Om kun én vei skulle prioriteres og transporten mellom Oslo-Bergen var det viktigste, ville RV7 vært et meget godt alternativ. Veivesenet har heldigvis hatt et bredere perspektiv enn kun de 16 % som har storbyene som endepunkt. For de vil også tog eller fly ofte være et bedre alternativ. Deres faglige vurdering gjelder fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet. De to alternativene Vegvesenet anbefaler favner et mye bredere trafikkgrunnlag og transportbehov, med tilsvarende bedre samfunnsøkonomi. Med løsningen RV52 og E134 får hele Vestlandet fra Haugesund til Ålesund en bedre og raskere vei. Samtidig vil en oppgradering av veien fra Fagernes til Gjøvik fange opp hele det indre Østlandsområdet. E134 har trafikk ikke bare fra Oslo, men tjener også folkerike områder langs Oslofjordens vestside helt ned til Kragerø. Alternativet over Hardangervidda vil ikke gi disse store områdene noen forbedring. At det med to veger også gir en back-up veg om en blir stengt og at ingen av alternativene forstyrrer den viktige villreinstammen på vidda, er også momenter som teller inn. Å bygge en hovedvei med store naturinngrep gjennom en nasjonalpark, høres heller ikke ut som en smart løsning. Sommerturistene vil se vidda, ikke innsiden av en lang tunnel. Eller hadde dere tenkt at den gamle veien også skal vedlikeholdes? Å markedsføre Hol som Nasjonalparkkommune og Geilo som Nasjonalparklandsby bør også bli mer troverdig uten hovedveien tvers igjennom.

Hva så med Hemsedal? Vil vi virkelig ha trafikkveksten gjennom sentrum? Selvfølgelig vil vi ikke det. Problemet er at vi har den – og får den uansett. E16 gjennom Valdres, har fått det meste av ressursene i 25 år, men har allikevel opplevd og få en stadig mindre andel av trafikken. Veksten er det RV52 og Hemsedalsfjellet som har fått mest av. Om RV52 ikke blir valgt som hovedvei, kan vi trolig også skyte en hvit pil etter veiløsning utenom bygdesentraene våre. Det behovet finnes allerede i dag – med dagens trafikk – og trykket må legges på å realisere den om/når RV52 velges. Det er uttalt fra både regjering og Vegvesen at løsninger ala Sokna ikke er aktuelt å bygge i fremtiden. En forsert utbygging av Bergensbanen, samt at det meste av trafikken mellom Bergen og Oslo med de byene som start/sluttpunkt vil gå E134, bør veksten bli begrenset.

Nå er det på tide at bevilgningene og utbedringene følger trafikkbelastningen! Bare slik kan landet få tilbake for store investeringer i infrastruktur.

Det verste alternativet for Hemsedal, er at det bygges en Hallingdalstunnel med bompenger. Allerede i dag er prisen på 600 kr over Hardangerbroen avskrekkende for transportørene. Om den dobles ved bygging av lang tunnel under Hardangervidda, blir det en svært uheldig situasjon for Hemsedal; Enda mer trafikk, men ingen penger til forbedringer. Det vil si dagens situasjon, og den eneste løsningen som er uakseptabel for Hemsedal.

PS Ser at Hallingdølen på lederplass trekker fram at Hardangerbrua er bygget som et argument for RV7. Det er også Lærdalstunellen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**