Innbyggerinitiativet Respekt Sætre ble behandlet i kommunestyret 5. mai. 619 underskrifter var samlet inn til støtte for kravet om innbyggermedvirkning i reguleringsplan for Sætre sentrum.
Les mer om innbyggerinitiativet Respekt Sætre her.
V og Sp møtte i kommunestyret med et fellesforslag som et alternativ til rådmannen sitt forslag til innstilling. I løpet av debatten kom det fram at flere partier ønsket å støtte fellesforslaget. Det ble så noe omarbeidet og et omforent forslag fra V, Sp, Frp, SV og de fire borgerlige uavhengige ble fremmet av Gunn-Torill Homme Mathisen (V).
Dette forslaget var egentlig et kompromiss for å prøve å få alle partier med på et enstemmig forslag. Her satte man av noe mer tid til en ordentlig saksbehandling av innspillene fra høringen og la tilrette for innbyggermedvirkning, men saken ville likevel bli avgjort i et ekstraordinært kommunestyremøte før valget.
Til tross for dette var det ikke mulig å få tilslutning til fra Ap og H. De hadde allerede bestemt seg.
H legger opp til at saken skal sluttbehandles i et ekstraordinært kommunestyremøte 30. juni. Før det skal alle innspill bearbeides og Planutvalget skal også behandles saken. Dette fører til et helt uakseptabelt tidsskjema som gjør det umulig å behandle saken på en skikkelig måte, mener Haug.
Venstres Merete Haug sa dette i debatten:
Nok en gang har kommunestyret blitt presentert for et innbyggerinitiativ med svært mange underskrifter, samlet inn på kort tid. Denne gangen er det 619 voksne innbyggere som ikke føler seg ivaretatt når store og viktige avgjørelser blir tatt som berører deres nærmiljø.
Dette er alvorlig. Det er faktisk en betydelig del av kommunes stemmeberettigede befolkning og et overveldende flertall av disse er bosatt i Sætre.
Vi skal huske på at utbygging av Sætre sentrum har en lang historie. Det første forslaget som ble lagt fram i 2004 ble skrinlagt etter folkemøte. Neste forslag med 13 etasjes høyblokk og dagligvaresenter på brygga ble forkastet etter massivt press fra befolkningen. Etterpå kaptes partiene om å fortelle hvor lite de syntes om planen, og forsikre at innbyggernes mening var viktige for dem.
Så ble det avholdt en plansmie med alle parter, utbyggere, grunneiere, politikere og aktive innbyggere, og man kom fram til en omforent arealstrategi som var en godt grunnlag for utvikling av sentrum. Plansmien i 2006 tok to dager og kostet 6000 i arkitekthonorar som ble betalt av Redd Sætre, samt noe administrasjon av kommunen. Den ga et håp og en ro blant innbyggerne, en tro på at Sætre skulle bli ivaretatt på en god måte framover. Den fortalte svært mye om hva slags Sætre de fleste av oss ønsker.
Lite eller ingenting av denne finner vi igjen i den planen vi har foran oss.
Det er ikke Conceptors skyld. Det er oppdragsgiver, SUAS og politikere, som ikke har satt klare rammer og styrt prosessen. Det ligger helt klart i avtalen med utbygger at det var SUAS sin oppgave å ivareta innbyggermedvirkning. Men innbyggermedvirkning handler ikke om å snakke til folk, det handler om å snakke med folk.
Det har vært avholdt en rekke presentasjonsmøter, hvor spørsmål og innspill er møtt med ‘vi kan leve godt med forskjellige meninger’ eller ‘smak og behag kan ikke diskuteres’. Alle forsøk på å diskutere arkitektur har blitt stoppet med at man bare illustrerer volumer, vi skal ikke legge stor vekt på dem. Har et eneste av innspillene og betenkningene fra innbyggerne blitt innarbeidet i forslaget underveis? Har noen innspill hatt innflytelse på resultatet? Hvor var dialogen?
Nå ser vi at illustrasjonene er uforandret og reguleringsplanforslaget er tilpasset dette. Det er arkitekturen og volumene folk flest reagerer på, med en forflatende og vulgær byggestil som gjøre Sætre til et prangende boligområde, til tross for alle festlige ord om en byggestil som ‘styrker Sætres identitet, maritimt miljø ’ osv. Dette er rett og slett ikke godt nok!
Hvis kommunestyret føler seg sikre på at dette forslaget er bra og støttes av mange innbyggere, burde man heller ikke være så redd for å høre innbyggernes mening.
Reguleringsplanforslaget som er sendt ut på høring er tynt, mangelfullt og gir utbygger altfor stort spillerom. Viktige problemstillinger som berører innbyggerne er ikke avklart. I tillegg er den komplisert og man må nesten være fagmann for å forstå konsekvensene. Venstre fremmet 38 endringsforslag til planen i planutvalget, i tillegg til forslag fra flere andre partier.
Hvor mange her er klar over at det legges opp til knappe 100 meter gate med publikumsrettede funksjoner, hvor mye beslaglegges av et evt eldresenter og resten av sentrum, også første etasje er boliger? At det er regulert for boliger på brygga, i første etasje? At balkonger kan krage 2 meter ut over byggeområdene, også mot sjøen slik at overbygget der kan bli 19 meter, ikke 17? At det skal bli en 4 meter universelt utformet gangvei hele veien, også forbi malerhjemmet og inn i skogen bak? At beboerparkering er ivaretatt, men ikke næringsparkering eller publikumsparkering? At vi kan få søppelcontainere og søpleskur for 150 boliger og næringsarealer på gateplan? Bare for å nevne noe.
Tror dere dette løses i byggesaken? Det gjør det ikke! Når vi har vedtatt reguleringsplanen har politikerne gitt fra seg all styring, og planavdelingen sitter igjen med det verktøyet vi har gitt dem for å styre utbyggingen. Skal vi ikke ta oss den tiden som er nødvendig for å få gitt dem det verktøyet de trenger? Vi bruker timesvis på å file på plattinger i strandsonen, og det har vi holdt på med i flere år, mens den største utbyggingssaken i Hurum skal feies gjennom uten tid til refleksjon og debatt.
De framlagte forslagene fra rådmannen ivaretar ikke innbyggernes krav om medvirkning på en god måte.
Alternativ 1 er helt uaktuelt for Venstre.
Alternativ 2 ivaretargir ikke en reell innbyggermedvirkning reelt.
Alternativ 3 går etter vår mening altfor langt. I praksis innebærer det at vi avskjediger utbyggerens arkitekter og henter inn nye. Vi mener at man må respektere det arbeidet som er lagt ned, og bygge videre på det. Riktignok er det betenkelig at det er de samme arkitektfirmaet som sto bak skandaleforslaget i 2006, men vi bør la dem få en sjanse til å vise at de kan være arkitekter, ikke bare stable etasjer.Vi mener også at høringen når den først er satt i gang er en verdifull mulighet til å innhente innspill og synspunkter fra både offentlige og private, som et grunnlag for videre bearbeiding. Men i den bearbeidingen må en reell innbyggermedvirkning komme inn, og man må ta den tiden som er nødvendig for å få en sentrumsplan som vi kan leve med framover, avsluttet Merete Haug (V).
Gunn-Torill Homme Mathisen fremmet slikt omforent forslag på vegne av V, Frp, Sp, SV, 4 Uavhengige (tidligere H-representanter):