Jeg hadde egentlig tenkt å kommentere Bjørn Mellebys innlegg i denne avis 15. mai punkt for punkt, men forkastet ideen etter ca en A4-side. Da var jeg ferdig med å forklare hvorfor det er like dumt å kalle syriske flyktninger for «Koran-tilhengere» som det ville være å nedgradere alle kristne til bibeltilhengere eller jøder til toratilhengere, og å svare på hvem som gir regjeringen mandat. Jeg hadde også satt de fleste av Mellebys løsrevne tall tilbake i kontekst og greid ut om hvorfor Gerhardsen ligger helt i ro i sin grav.
Det stoppet opp for meg da jeg prøvde å argumentere saklig mot Mellebys konspiratoriske teori om Gro Harlem Brundtland og Olof Palmes strategi om å bytte ut den etnisk norske arbeiderklassen med innvandrere for å sikre rødgrønn regjeringsmakt og flertall i kommunestyrene.
Hva skal man si til sånt? Bjørn Melleby må gjerne få hevde at mangel på motargumenter er bevis for at han har rett, eller at jeg som representant for partiet Venstre er en del av konspirasjonen. Jeg tar det for gitt at Østlands Postens lesere ikke tar slikt seriøst.
Så til den etter hvert så mye omtalte «elefanten i rommet», som Pegida, Max Hermansen og Melleby liker å omtale islam som. Jeg håper Bjørn Melleby setter pris på at jeg nærmer meg temaet selv om jeg ikke er politiker. Som kandidat for Venstre til høstens kommunestyrevalg og leder av lokallaget så er jeg jo i det minste i den lokalpolitiske sfæren.
Det er ikke til å stikke under stol at jeg vet fint lite om islam. Jeg vet heller ikke svært mye om jødedommen, buddhismen, katolisismen eller om protestantismen for den saks skyld. Det siste er jo ganske ironisk, med tanke på at jeg selv er protestant, etter vanlige begreper og definisjoner.
Svært mange av grusomhetene som er begått her i verden er begått i religioners navn. Helt sikkert også av protestanter. Jeg tar ikke ansvar for disse. Hvorfor skulle jeg det? Tar du ansvar for villt fremmedes handlinger, Bjørn Melleby? Er alle verdens ateister, humanetikere, agnostikere eller fritenkere solidarisk ansvarlige for hverandres handlinger?
Muslimer er like forskjellige som Nelson Mandela og jeg, og de er – i likhet med Mandela og jeg– individer. De er kort fortalt mennesker.
Og sist, men ikke minst, Bjørn Melleby: At du våger å kalle det ironi når Hiam Al-Chirout tar avstand fra terror begått under dekke av islam! Jeg har ikke planer om å drive valgkamp for SV, men dette dreier seg faktisk om noe større enn lokalpolitikk.