Læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevers læring og for en god skole. Derfor er det viktig for Rogaland Venstre at læreren har høy status i samfunnet og gode betingelser i arbeidet, at flere dyktige og motiverte mennesker velger læreryrket, og at de mange dyktige lærerne som er i skoleverket har muligheter til faglig påfyll og videreutvikling. En god femårig lærerutdanning, mindre detaljstyring og skolebyråkrati, gode karriereveier, rett og plikt til etter- og videreutdanning og faglige krav til undervisning er alle virkemidler for å oppnå dette.
Etter Rogaland Venstres syn skal alle elever ha en lærer som har god og oppdatert kompetanse i det faget vedkommende underviser i. Det handler om å ha gode og trygge lærere som er motiverte, og som kan formidle faglig og oppdatert kunnskap til elevene sine. Formell kompetanse har en reell verdi. At noen setter seg på skolebenken for å tilegne seg ny kunnskap, oppdatere seg på fagfeltet sitt og utfordre egne faglige vurderinger sammen med andre, er positivt både for samfunnet og den enkelte.
Stortingets vedtak om at kravet om 60 studiepoeng også skal gjelde lærere som var ferdig utdannet før 01.01.2014, har derimot vært gjenstand for høylytte protester og diskusjon. Rogaland Venstre mener det er riktig at et slikt krav skal gjelde alle lærere. Men det er ikke likegyldig hvordan dette utformes og innfases. Venstre anerkjenner utdannelse og realkompetanse.
Rogaland Venstre ber om at kompetansekravene innføres med smidighet. Det er for eksempel en uønsket negativ konsekvens hvis lærere som i dag ikke jobber i skolen, i praksis ikke vil kunne søke seg tilbake ettersom inntak til videreutdanningen går gjennom skoleeier. Det samme gjelder hvis en lærer uten videreutdanning ikke kan bytte skole, og hvis nyutdannede lærere går foran erfarne lærere i køen ved interne omdisponeringer av undervisningstimer.
Rogaland Venstre mener følgende tiltak må vurderes for å unngå uønskede konsekvenser og sikre smidighet:
- sikre at utdannede lærere som omfattes av kompetansekravene får videreutdanning uten egenkostnad
innføre overgangsordninger der de lærerne som uansett vil være pensjonister når 10-årsperioden er omme, unntas kravet, og at kommunene kompenseres for merkostander knyttet til innføringen av kompetansekravene. - klargjøre at manglende videreutdanning ikke er diskrimineringsgrunnlag overfor lærerutdannede ved nyansettelser og interne omprioriteringer i 10-årsperioden
- opprette studieplasser der lærere som i dag ikke jobber i skolen, kan søke direkte i stedet for å gå gjennom kommunen
- utforme videreutdanningssystemet mest mulig fleksibelt slik at lærerne kan ta utdanningen nettbasert og desentralisert.