Mange asylsøkere som har kommet over den russiske grensen ved Storskog har fått brev fra UDI om at de må belegge seg på å bli transportert til Vestleiren ved grensen til Russland for å få gjennomført sine intervjuer ifm med asylsøknaden. De må også påberegne flere måneder opphold i påvente av behandlingen av sin søknad. I Mosjøen på Lyngengård hotell sitter nå 50 asylsøkere, derav 12 barn, som gruer seg til å bli send til Vestleieren som per dags dato huser cirka 200 flyktninger. Barna, som for en uke siden har begynt på skole i Mosjøen er blitt redde, de sover ikke, og når de endelig har sovnet om natten skriker foreldrene deres sine hemmelige tårer.
Ifølge Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har barn fra 6 til 16 år krav på opplæring fra første dag. Dette gjelder i tilfeller der det er sannsynlig at barna vil oppholde seg i landet i mer enn tre måneder. Det er kommunens ansvar å gi denne opplæringen, som skal følge opplæringsloven. Mange av asylbarna ved Storskog har etter hvert krav på skolegang. Dette krever veldig mye ressurser og kompetanse, og kan være en utfordring, særlig for en liten kommune. Situasjonen er svært uoversiktlig og ingen vet hvordan dette skal løses. Hvorfor i alle dager vil UDI da sende enda flere mennesker til dette isøde?
Ambulerende team er et hovedgrep i framtidas tjenestetilbud og har blitt en suksessfaktor på mange områder i spesialisthelsetjeneste. Det er på tide at vi tenker i nye baner også når det gjelder å løse utfordringene knyttet til asylsøkere som kommer til Norge. Det kan heller ikke være slik at vi forskjellsbehandler asylsøkere avhengig av hvilken grense de har passert. Et overveldende flertall av disse skal sannsynligvis ikke tilbake til Russland, og ingen skal sendes tilbake over Storskog. Det virker derfor meningsløs å sende hundrevis av asylsøkere til Vestleiren for å bli intervjuet der, istedenfor å gjøre denne jobben der folk bor.
Bruk av et ambulerende team vil medføre mindre bruk av ressurser, samtidig som asylsøkere kan bli boende i sine respektive mottak og ikke blir utsatt for ytterlige traumatisering.
Det medfører også at barna kan fortsette å gå på skole der de har begynt, mens familiene venter på behandlingen av deres asylsøknader. Undersøkelser viser at bosted og levekår er en avgjørende faktor for asylsøkernes psykiske helse. Derfor er det viktig, særlig for barn som har vært på flukt, at deres situasjon nå oppleves trygg.
Med bakgrunn i dette krever Venstre opprettelse av ambulerende team i regi av UDI som foreta nødvendige intervjuer. I tillegg oppfordres det å bruke videointervjuer der det er mulig. Erfaringene fra et pilotprosjekt i Trondheim har vært gode og det er besluttet å bruke metoden nasjonalt ifølge fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i UDI, som uttalte seg i et intervju til Adressa 21.10.2015. En intern evaluering har vist at alle parter, både intervjuer, søker, tolk og fylkesmannen er klart positive til videointervjuer. Metoden må kunne tas i bruk i mye større grad, særlig hvor identitet er avklart, og søkeren kommer fra et område med kjent beskyttelsesbehov.
Carola Karl Urvik, gruppeleder for Vefsn Venstre
7.2.2016