Mer makt på færre hender i nye Asker?

Jostein F. Tellnes og Marit H. Meyer (Asker Venstre), Foto: Olav Heggø
Skal vi ha fritidspolitikere og bred representasjon, eller skal vi ha flere yrkespolitikere og mer myndighet i færre råd og utvalg? Hvem skal bestemme over byggesakene? Disse veivalgene får
konsekvenser for nye Asker i tiår framover.
Sammenslåingsprosessen til nye Asker ledes av en fellesnemnd bestående av ni folkevalgte fra de tre kommunene. Fredag 10. februar skal nemnda behandle et høringsutkast for ny politisk struktur. I utkastet foreslås det en styringsstruktur med fire faste utvalg og formannskapet. Det legges opp til et utvalg for helse, sosial og omsorg, ett for oppvekst, undervisning og kunnskap, ett for frivillighet, kultur, idrett og folkehelse og ett for klima, miljø og teknisk infrastruktur.
Strukturen innebærer at bygningsrådet legges ned og at ansvaret for reguleringssaker i sin helhet legges til formannskapet. Konsekvensen av dette er at nye Asker kommune i realiteten får et formannskap på 13 personer som er hel- eller deltidspolitikere. Det er et veivalg med store konsekvenser.
Et formannskap bestående av hel- og deltidspolitikere vil få implikasjoner for hvem som rekrutteres som politikere. Personer som stiller til valg i den nye kommunen vil i større grad enn i dag måtte velge mellom ordinær jobb og det å være politiker. Får vi da et godt sammensatt formannskap, med folk med ulik yrkesbakgrunn, alder og livssituasjon?
Et annet stort veivalg er om vi skal gå bort fra å ha et eget bygningsråd. Dette spørsmålet er viktig fordi arealene i nye Asker kommune har enorme verdier, bla pga høye boligpriser og god landbruksjord. Hvor utbygging bør skje og på hvilke premisser er et stort politisk ansvar. De avgjørelser som tas i reguleringssaker vil ha stor betydning for hvordan den nye kommunen utvikles.
Vi i Asker Venstre er bekymret for at uten et eget bygningsråd eller planutvalg vil byggesaker få en mindre grundig og involverende behandling. Reguleringssaker kan være konfliktfylte og en god prosess med berørte parter er viktig. I tillegg kommer at plan- og bygningsloven er omfattende, og det vil bli svært krevende for de ansvarlige medlemmene i formannskapet å både bygge kompetanse på reguleringssaker i tillegg til de andre ansvarsområdene til formannskapet. Dessuten vil vi få en sterk maktkonsentrasjon i arealpolitikken hos noen få politikere. Det kan være bra for styringsevnen, men uheldig sett ut ifra et mål om bred demokratisk involvering og kompetanse. Dersom byggesaker delegeres i stor grad til administrasjonen, vil det også få stor betydning for de folkevalgtes innflytelse på hvor og hvordan vi bygger. Er det lurt når vi vet hvilke verdier som står på spill i våre områder?
Å fusjonere tre kommuner er en årelang og krevende prosess. Valg av politisk struktur for nye Asker er den første virkelig store beslutningen i sammenslåingsprosessen. Den politiske strukturen vil bla virke inn på de folkevalgtes innflytelse og ansvar, avstanden mellom innbyggere og politikere, hvilke politiske områder det rettes oppmerksomhet mot og hvordan administrasjonen organiserer seg. Vi skal designe selve strukturen for det lokale folkestyret. En slik beslutning krever god prosess, klare alternativer og debatt.
I Asker Venstre er vi kritiske til å behandle en slik stor endring, uten at det inviteres til å vurdere flere alternativer. I høringsutkastet som fellesnemda har fått utarbeidet er det kun én modell som presenteres. Vi mener det burde vært lagt fram flere alternativer for politisk struktur med
vurderinger av fordeler og ulemper ved de ulike modellene. En god og opplyst offentlig debatt om dette er viktig for at vi skal få alle hensyn belyst, og få en legitimitet rundt den endelige beslutningen på politisk struktur. Her har de tre representantene fra H og Ap som sitter i fellesnemda for Asker, et betydelig ansvar for prosessen videre.
Av Jostein F. Tellnes og Marit H. Meyer
Innlegget sto på trykk i Budstikka 10. februar 2017
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**