Trine Jørgensen Dahll: Vi må ta vare på bygningsarven i Kragerø

 

Å TA VARE PÅ KRAGERØS GAMLE TREHUSBEBYGGELSE ER INGEN FLOSKEL – DET ER EN FORUTSETNING DERSOM IKKE BYEN BIT FOR BIT SKAL FORVANDLES TIL ULESELIGE KASSER.

Hvorfor har Kragerø fortsatt en del av sine gamle hus? Hvorfor er ikke Smedsbukta, Havna, Øya, Andølingen, Løkka, Thomesheia eller Tåtøy for den saken skyld; flatet ut i sin helhet, påbygd med kasser eller erstattet av blokker, forretningsbygg og bensinstasjoner. Hvorfor har ikke det såkalte framskrittet ødelagt byen fullt ut slik mange av Norges småsteder har blitt rasert?

Har folk i Kragerø generelt hatt en større bevissthet for vår historiske trehusbebyggelse enn andre steder i landet?

Nelson Mandela har uttalt; han var så imponert over det norske folk som hadde stilt opp i kampen mot apartheid, og så sa han; “men så forferdelig stygge hus det norske folk bygger? “, sa han.

Det er Morten Krogvold som har fortalt det, han hadde tatt et fotografi av Nelson der han åpenbart satt og grunnet; så grunnet han altså over nordmenns manglende sans for estetikk, rike nordmenn, hvordan kunne det ha seg at de moderne bygningskroppene nordmenn bodde i var så forferdelig stygge? Han sa det etter å ha blitt kjørt omkring på små tettsteder i Norge.

På mange måter har Kragerø vært heldig. Mye av byen er fortsatt intakt. Kanskje er det manglende økonomi som har vært årsak. Kanskje har folk flest vært stolt av husene og stedet. I mange år har det også eksisterte en bevissthet blant en kjerne av mennesker i Kragerø som har påvirket oss som bor her. Mennesker som på sytti-, åttitallet og videre var levende opptatt av byens særpreg og historie.

Et levende Berg Museum med Bergvennene, Kragerø og Skåtøy Historielag, Kragerø Bys Venner, folk med og uten utdanning, med kunnskap og interesse som jobbet med Kragerø under lupen for alt hva det er verdt. Med jevne mellomrom har det vært store interessekonflikter.

For visst har eldre hus blitt revet i de forskjellige bydelene. Og visst har hus blitt ødelagt. Men hvor mange hus er ikke reddet, restaurert og står nå og skinner i byen vår!

Jeg innbiller meg at stoltheten over Kragerø – for hva Kragerø er – er større enn noen gang. Jo flere tettsteder i Norge som er ødelagt – jo mer behøver vi Kragerø!

For så er det nødvendig at folk flest, huseierne av de gamle husene er med på at Kragerø ikke har råd til å ødelegge eller rive et eneste hus til. Det er fullt mulig å sette tilbake hus med eventuelle ødelagte fasader eller feil vinduer framfor å bruke det som argument for ytterligere ødeleggelse av en historisk bygningskropp.

Det såkalte trygdekontoret, har en historie. Den levende dokumentasjonen av historien fjernes dersom fronten erstattes med en kasse på 110 kvadratmeter dekket av naturstein. Det er dette huseierne av attenhundretallshuset ønsker å gjøre med fasaden, og som kommer opp som en klagesak igjen, og igjen. La oss håpe at flertallet i utvalget står ved beslutningen om at fasaden ikke får bygges ut i front. Historien huset i seg selv representerer, og sammenhengen med de historiske bygningene oppover i Løkka vil raderes. Flere åpne hull i en kjeft.

PS! Dette er Ikke til forkleinelse for moderne arkitektur. Moderne arkitektur kan speile arkitektur av i dag og samtidig ha respekt for historien. David Løflers påbygg på Theilerkleiva 2 i bakkant av huset er et eksempel på at det er mulig også i Kragerø! DS!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**