Tiden inne for samiske navn?

Foto: Tom Kvitnes

Carola Karl Urvik stilte spørsmål om tospråklige skilt i Vefsn kommune.

Ordfører!

Elsa Laula Renberg har blitt en samepolitisk ikon. Hun var av den typen mennesker som ikke kunne forbigå urett i stillhet. Dette førte til hennes betydningsfulle posisjon, og blant annet også til at vi i år feirer 100-årsjubileum av det første, store samsiske landsmøte som fant sted i Trondheim i 1917. Jubileet i 2017 skal være en storstilt markering av 100 års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold, og jubileumsmarkeringen vil foregå i hele 2017 på forskjellige steder i Sápmi med ulike arrangementer og markeringer.
Elsa Laula Renberg har etter hvert fått sterk tilknytning til Vefsn, som er en sentral del av det sørsamiske området. Hun giftet seg i Drevja kirke med Thomas Pedersen Toven i 1908, og de tar navnet Renberg til etternavn. Etter to år flytter de fra Hemnes til Brurskanken og Vefsn kommune. Hun og ektemannen er også blitt gravlagt på Dolstad kirkegård.

Til ære for Elsa Laula Renberg får Vefsn en statue som vil minne oss stadig om denne modige kvinnen som kjempet for samenes rettigheter. For meg vil det være nærliggende i neste skritt å også iføre kommuneskiltene i Vefsn, i tillegg til norsk navn, det sørsamiske navnet for Vefsn.

Nordland fylkeskommune er del av det sørsamiske språkforvaltningsområdet, og sykehuset i Mosjøen for eksempel er skiltet både på norsk og samisk. Sørsamisk er ett av de tre offisielle samiske språk, og er likestilt det norske. Siden Vefsn kommune ligger sentralt i dette området, vil det være betimelig i jubileumsåret å drøfte spørsmålet om skilting i kommunen.

Nylig har Hattfjelldal kommune – som for øvrig er en kommune vi samarbeider med på mange plan – fått verdens første ladestasjon for elbiler som er skiltet både på norsk og sørsamisk.

Det er viktig å kunne bidra til mer bruk av sørsamisk i det offentlige rom, både for å holde liv i et språk som står på UNESCOs liste over truede språk der sørsamisk er klassifisert som et alvorlig truet språk, men også for å synliggjøre at vi i Vefsn har sterk tilknytning til den sørsamiske kulturen.

Mest sannsynlig vil det være mulig å få delfinansiert tiltaket med hjelp av Sametinget som støtter opp under målrettet tiltak for å bevare og synliggjøre det sørsamiske kulturarvet, og særlig det samiske språket. Mange for meg har tatt til ordet for at kommunene på indre Helgeland får samiske navn. I et innlegg i Helgelendingen 5.2. 2011 sier ordføreren i Vefsn at har er villig til å se på saken når det fremmes forslag om samiske navn. Nå er tiden inne at jeg vil spørre ordføreren om han er villig til å se på saken på nytt, og om han vil ta initiativ til at kommunestyret får forelagt en sak om tospråklig skilting av kommuneskilt i Vefsn?

Carola Karl Urvik, gruppeleder for Venstre i Vefsn

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**