Med internett og sosiale medier har vi fått en ny type troll. Og begrepet trolling. De nye trollene er de som slenger ut av seg udokumenterbare påstander, bløff og rene løgner. I den ene hensikt å sverte. Hvorfor, kan man lure. Vel så viktig er det å vite at slik trollene i folkeeventyrene kunne overvinnes, kan også nettrollene overvinnes. Fordi nettet har gjort fakta lettere tilgjengelig.
Noen liker å sverte andre, og kan ha ulike formål med svertingen. Slik har det vært til alle tider. Med internett og sosiale medier har dette blitt mye lettere, og det får større utbredelse. Ikke bare det politiske men også det rent private kan man nå sørge for at offeret sjikaneres over hele verden, av hele verden. Det pussige er at man velger å bløffe eller lire ut av seg påstander, når rene fakta som kan tilbakevise påstandene bare er noen få tastetrykk unna. Så hvorfor tar man sjansen på å dumme seg ut for all verden?
Jordvern har vært et tema i EUBs spalter den siste tiden. Altså hva som gjøres (eller ikke gjøres) for å verne dyrket mark i kommunen mot å bli bygget ned. Norge har lite dyrket mark, og det er et nasjonalt mål å verne den. Men det er i kommunestyrene rundt om at man tar avgjørelsene om å verne eller bygge ned dyrket mark. Men kommunestyrene kan ikke bestemme dette helt alene. Stortinget har gitt fylkesmannen mulighet til å hindre nedbygging av dyrket mark.
Arne Halvorsen hadde 23.02 et innlegg i EUB der han stilte spørsmålet: Er partiprogrammene bindende? Der kritiserte han SP, som til tross for at de er programforpliktet til å verne dyrket mark stemte for å legge ny skole på Tynsåkjordet. I en kommentar under innlegget på EUBs nettside svarer Anders Klaseie at «Politikk er det muliges kunst. Tror (dessverre!) ikke du finner noen som kjemper mer for jordvern enn senterpartiet i Eidsvoll.» Til det svarer Marius Andresen: «Det er vel neppe rett – SP har vel ikke hevet stemmen hverken i kommunestyret eller på Stortinget, til forsvar av jordvern. Det er liten uenighet om retningen i landbrukspolitikken, men muligens om hastigheten…..»
Denne påstanden fra Andresen om hva SP har gjort lokalt er ikke korrekt. Den er direkte feil. Det er lett å finne dokumentasjon for det. De jeg har hatt kontakt med sier at det ikke er noe poeng å diskutere med Marius Andresen, for han forholder seg ikke til fakta. Om man gir seg inn i en direkte debatt med Andressen eller lar det være, får bli opp til den enkelte. Jeg mener likevel at det er viktig å imøtegå påstander som beviselig ikke stemmer. Hvorfor? For å forhindre at slike påstander får feste seg hos publikum.
EUB skrev 12.03 2015 om kommunestyrets sluttbehandling av kommuneplanens arealdel (Arealplanen) under overskriften «Matjorda og elgen tapte.» Der står det: «Anders Klaseie (Sp) og Knut Bakkehaug (V) talte jordvernets sak. Ole Randin Klokkerengen (Sp) kjempet for elgen. Alle tre tapte avstemmingen i kommunestyret denne uka.» I artikkelen fremgår det at i tillegg til disse tre talte også Aps Hans Arvid Øberg jordvernets sak. Men forslagene om å bevare noen flere områder av dyrkbar mark mot nedbygging ble grundig nedstemt i kommunestyret. For å finne denne opplysningen kunne Andresen skrevet «jordvern» i søkefeltet på EUB. Dette er artikkel nr. 3 på søkeresultatet.
Går man inn på kommunens hjemmeside, velger «politikk og organisasjon, så til møtekalender, velger kommunestyret og året 2015 kan man klikke å datoen for kommunestyremøtet. Der finner man protokollen fra møtet 10.mars. Saken om arealplanen er den første som ble behandlet. SP foreslo å ta ut fem områder, og hvert av disse ble stemt over for seg. Forslagene fikk fra 4 til 9 stemmer. Altså langt unna de 18 som må til for å få flertall. Nå står det ikke i protokollen hvem som stemte for forslagene, men i EUBs artikkel står det at i tillegg til SP og V var det enkelte representanter fra Ap.
Det er lov å være uenig i sak, i retorikk og argumenter. Men fakta bør være lette å kontrollere. Når de som slenger ut av seg påstander ikke underbygger dem med fakta bør du som leser selv sjekke om påstandene holder vann. Slik temmer du våre dagers troll.
Av Per Aage Pleym Christensen
(Innlegget stod i EUB. På nett 27.02 2017)27