For å nå FNs bærekraftmål og Parisavtalens intensjoner om å bli klimanøytrale innen år 2100, må alle være med å bidra. Over 80% av klimagassutslippene i Norge er CO2, som hovedsakelig kommer fra forbrenning av fossilt drivstoff.
_________________
Av Ole Røed, styremedlem i Skien Venstre
_________________
Ammoniakkfabrikken til Yara Norge AS på Herøya og røykgassen fra sementfabrikken til Norcem AS i Brevik er vesentlige kilder til CO2-utslipp. Ved disse anleggene er det utført mulighetsstudier for å finne en teknisk løsning for fullskala CO2-håndtering.
I Grenland har vi også Norges eneste petrokjemiske anlegg for produksjon av fossilt plastråstoff; INEOS Bamble AS på Rønningen, Noretyl AS på Rafnes og INOVYN Norge AS på Rafnes og Herøya. De nevnte 5 bedriftene sysselsetter til sammen mer enn 1200 personer (ca. 1,5% av Grenlands arbeidskraft). Derfor må endringene skje over tid for å unngå store økonomiske konsekvenser.
Utslipp av CO2 til luft har vært omtrent stabilt fra 1991 til 2016 både på lands- og fylkesnivå, unntatt i Grenland hvor utslippene har gått ned fra 4,5 til 4 mill. tonn. Her har omfattende tiltak ved Yara på Herøya vært en viktig bidragsyter.
Grenlands industri er innovativ og tar det grønne skiftet på alvor. Det vil vi se resultatet av i årene som kommer. Landbruket er de som så langt ikke har bidratt så mye til å kutte klimagass-utslippene. Det skyldes ikke en uvillig og treg bonde, men mangel på bærekraftige løsninger.
Skien er Telemarks største landbrukskommune med nesten 38 000 da jordbruksareal i drift. Siljan, Porsgrunn og Bamble har ca. halvparten av arealet som Skien til sammen.
I Grenland er det 5000 storfe, hvorav litt over 500 er melkekyr. I landsmålestokk ikke mye, men her har Grenlandsbonden en unik sjanse til å vise vei for resten av Norges landbruk.
Ved Universitet i Sørøst-Norge (tidligere Høyskolen i Telemark), Sintef Tel-Tek og Waterment AS, alle i Porsgrunn, utvikles nemlig «Telemarkreaktoren» for å kutte utslipp og lage drivstoff fra husdyrgjødsel. Regjeringen har slått fast at 30% av norsk husdyrgjødsel skal bli brukt til å lage biogass, noe Norges Bondelag er veldig glad for.
Jeg mener at dette anslaget er for forsiktig. Det er ingen grunn til at ikke målsetningen burde være 80 %. Husdyrgjødsel etter utvinning av biogass er minst like godt som gjødsel og den lukter mindre enn den originale gjødselen. Så langt er det bare storskalaanlegg som har vært lønnsomme, men med ny teknologi blir det også lønnsomt for privatbønder å investere.
Forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge og SINTEF Tel-Tek, og mer omfattende pilotforsøk er etablert med støtte fra Innovasjon Norge og Statens landbruksforvaltning, og har ført til at «Telemarkreaktoren» kan være klar for kommersielt salg i løpet av 2018. Innovasjon Norge kan gi drifts- og investeringsstøtte.
Møkk fra en melkeku kan, under gunstige forhold, gi biogass tilsvarende 200 liter fossilt drivstoff per år. I tillegg til husdyrgjødsel kan også fiskeavfall og matavfall fra husholdningen brukes som føde til reaktoren.
Miljøeffektene er mange:
Låvetakene er store nok til at det er mulig å montere nok solceller til å produsere strøm nok til eget bruk og salg. Brukte elbilbatterier og litt elektronikk sørger for at dette blir en stabil strømkilde. Biogassen fra reaktoren bør derfor brukes til drivstoff og ikke til oppvarming. Landbruket har også flere mulige fornybare energi-produkter som kan selges.
Spørsmålet er derfor ikke om, men når Grenlandsbonden kan bli klimanøytral og hvor mye bonden i tillegg kan bidra til å gjøre resten av samfunnet klimanøytralt. Økt produksjon av biogass fra landbruket er også et sterkt ønske fra Telemark Bondelag
Skien Venstre ønsker et framtidsrettet og bærekraftig landbruk videre med i det grønne skiftet. Vi vil jobbe med dette i programarbeidet fram mot kommunevalget neste år. Kanskje kan vi ha som målsetting at så mye som 80 % av husdyrgjødselen fra kommunens landbruk skal omdannes til biogass innen 2030?