Fritidsparken er et enestående aktivitetstilbud til byens og regionens befolkning. Få kommuner kan vise til lignende. Det er et stort og komplekst anlegg som tilbyr svært varierte aktiviteter. Dette gjør det tilsvarende komplisert å drifte. Da må som et minimum rammebetingelsene være klare. Det er et eieransvar.
I sak 135/18 behandlet Skien bystyre Fritidsparkens halvårsrapport med regnskap. Venstre sa følgende til saken :
Organisert som kommunalt foretak.
Som eier av Fritidsparken er det bystyrets ansvar å sørge for forutsigbare og lesbare rammebetingelser for driften. Bystyret har bestemt at Fritidsparken skal organiseres som et kommunalt foretak og denne organiseringen anbefales – noe overraskende videreført, ref en rapport fra Ernst & Young for et par år siden.
Todelt drift.
Vi vet at Fritidsparken dels drifter flere enheter på forretningsmessig basis, dels er å forstå som kommunens forlengede arm som leverer pålagte tjenester som utleie av haller og basseng. Denne utleien har en prisfastsettelse som Fritidsparken ikke selv har bestemt, men som reflekterer politisk vilje til subsidiert hall – leie til organisasjoner og lag. Prisene gjenspeiler trolig verken kostnadsnivå eller konservativt beregnet markedspris.
Driftsstøtte og risiko for kryss-subsidiering.
For å bøte på dette siste, mottar Fritidsparken årlig driftsstøtte. Slik oppstår en situasjon som KS bedrift med rette ville sagt utgjør en risiko for kryss-subsidiering og konkurransevridning.
Jeg tar altså opp dette fordi den subsidierte hall-leien belastes Fritidsparken og gjør at salgsinntektene som framkommer i regnskapet, ikke er reelle. Hvor stort gapet er, vet ikke bystyret. Vi vet derfor heller ikke om den driftsstøtten vi gir, tilsvarer presis avviket mellom subsidiert leiesats og konservativt beregnet markedspris.
Om det er et poeng å vite om driftsstøtten er rett dimensjonert og hva den går til? Ja, mener jeg, som bl a ikke ønsker at driftsstøtte skal gis til Fritidsparkens kommersielle drift, som hotell og kafeteria. Det ville være uheldig av flere grunner, også fordi det er konkurransevridende.
Kan subsidiert hall- leie rigges annerledes?
Spørsmålet blir om subsidiering av hall-leie kan rigges slik at det blir et anliggende mellom kommunen og den enkelte organisasjon / bruker. Og slik at Fritidsparken beregner seg en forsiktig kalkulert markedspris direkte fra brukerne.
Behovet for delregnskap.
Dersom Fritidsparken samtidig førte delregnskap for de ulike forretningsområder, slik at omsetning, driftskostnader, lønnskostnader mm ble ført der det hører hjemme, ville vi fått et riktigere bilde av Fritidsparkens drift. Hvilke enheter er tapsprosjekt, og hvorfor, hvilke er de mest lønnsomme og hvorfor, hvor god kan man si driften er, hvor ligger forbedringspotensialet? Å følge pengene, er et godt prinsipp.
Reelle salgsinntekter og derved økt innsikt i hva driftsstøtten går til.
Jeg håper ledelse og styre i Fritidsparken vil følge opp det jeg her har problematisert, og jeg spør igjen: Kunne eier innrette sine kjøp av tjenester, les subsidiert hall-leie, slik at salgsinntektene på Fritidsparken ble reelle. Oppnår man det ved å endre praksis og regler for hvordan hall-leie subsidieres, eller er det tilstrekkelig f ex å føre en form for skyggeregnskap hvor avviket ville framkomme.
Ville dette være til gunst for såvel Fritidsparken som for eier? Ja. Ikke minst ville vi som eier få en bedre forståelse for Fritidsparkens drift, derved også et riktigere bilde av hvor nivået for driftsstøtte bør ligge – og bedre innsikt i hva våre kommunale tilskuddskroner går til.
Signy Gjærum