Interpellasjon – Sjøgata på UNESCOs verdensarvliste

Offentlig

Sjøgata på UNESCOs verdensarvliste

UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv inneholder arv av fremstående universell verdi. UNESCO vedtok i 1972 en konvensjon om vern av verdens natur- og kulturarv. Verdensarv ble definert som kultur eller naturarv av enestående interesse og verdi som derfor må bevares som en del av menneskehetens felles kulturarv. Konvensjonen sier videre at det internasjonale samfunnet har et felles ansvar for å bidra til bevaring av disse kulturminnene. Listen inneholder mer enn 1000 steder, både kultursteder og naturområder. 

Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: 

Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunst i Alta (1980), Bergstaden Røros (1981), Vegaøyan (2004), Struves triangelkjede – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap (2005) og Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1981.

For å bli tatt med i verdensarvlisten må et sted ivareta minst ett av ti utvalgte kriterier. Det er en omfattende og ofte lang prosess å få et sted på verdensarvlisten. Klima- og miljødepartementet har det faglige ansvar for UNESCOs verdensarvkonvensjon i Norge.

Dette er kriteriene:

1. Representerer et mesterverk av menneskelig kreativ genialitet.

2. Viser en viktig utveksling av menneskelige verdier, over et tidsrom eller innenfor et      kulturområde i verden, av utvikling innenfor arkitektur, teknologi, monumental kunst, byplanlegging eller landskapsutforming.

3. Bærer et enestående, eller i det minste sjeldent, vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller om en levende eller utdødd sivilisasjon.

4. Er et fremragende eksempel på en type byggverk, arkitektonisk eller teknologisk samling som illustrerer et eller flere betydelige trinn i menneskets historie.

5.  Er et fremragende eksempel på en tradisjonell menneskelig bosetning, jordbruk eller havbruk som er representativ for en kultur (eller flere kulturer), eller viser menneskelig samhandling med miljøet, spesielt der hvor det har blitt sårbart under virkningen av irreversible forandringer.

6. Berører eller er direkte knyttet til hendelser eller levende tradisjoner, med ideer eller overbevisninger, eller med kunstneriske eller litterære arbeider av universell betydning.

7. Inneholder fantastiske naturfenomener eller områder med sjelden naturskjønnhet og estetisk betydning.

8. Er et fremragende eksempel på hovedperioder i jordens historie, inkludert bevis for liv, betydningsfulle pågående geologiske prosesser i utviklingen av landformer, eller betydningsfulle geomorfe- eller fysiografiske kjennetegn.

9. Er et fremragende eksempel som representerer betydningsfulle pågående økologiske eller biologiske prosesser i framveksten og utviklingen av økosystem og samfunn av planter og dyr på landjorda, i ferskvann, ved kysten eller i havet.

10. Inneholder de viktigste og mest betydningsfulle naturlige leveområdene for stedsegen bevaring av biologisk mangfold, inkludert områder som inneholder truede arter som har særlig universell verdi fra et vitenskapelig eller bevaringsmessig ståsted.

Vefsn kommune burde ta initiativ for å starte arbeidet med å få Sjøgata på UNESCOs verdensarvliste.

Sjøgata i Mosjøen, som ligger i Vefsn i Nordland, består av et hundretalls trehus, for en stor del fra 1800-tallet. Da Mosjøen ble by i 1875 var det Sjøgata som var byen. Med naust, brygger og etterhvert bygårder langs en gate ved en elv. Historisk står Sjøgata i en særklasse med landsdelens største sammenhengende bebyggelse i tre.

Sjøgata ligger ved bredden av det 160 kilometer lange vassdraget Vefsna som ble vernet i 2009. På den andre siden av Sjøgata og elva reiser Øyfjellet seg 818 meter over havet.

Takket være stor og engasjert innsats unngikk Sjøgata så vidt å bli offer for rivningshysteriet på 1960- og 70-tallet. Norsk kulturråd tok initiativ til å bruke bebyggelsen i Sjøgata som utgangspunkt for et pilotpro­sjekt for moderne bygningsvern. Vefsn kom­mune­styre vedtok i 1979 å regulere Sjø­gata som spesialom­råde med hjemmel i § 25.6 i Plan og byg­nings­­lov­en, som var et virkemiddel i verne­arbeidet.

I 1984 ble Sjøgata-prosjektet hedret med Maihaugen-prisen. 

I 2003 ble Sjøgatamiljøet ved Kulturverkstedet i Mosjøen tildelt Norsk Kulturarvs æresmerke Olavsrosa. Sjøgata er en viktig del av Vefsningenes identitet. Gjennom vernearbeidet for området er historien til Sjøgata allerede godt dokumentert. Områdebevaring og vern gjennom bruk i et sam­spill mellom antikvariske prinsipper og nye funksjonskrav som følge av ny bruk av bygningene i Sjøgata-området har vært en av hovedutfordringene for vernestatussen. De antikvariske løsningene som ble utviklet i Sjøgata ble framholdt som et forbilledlig eksempel for utvikling av denne type verneområder. Sjøgataområdet er av enestående nasjonal historisk verdi.

Søknadsprosessen er en lang prosess der flere instanser må samarbeide. I Vefsn kommune har vi gode rutiner på lagarbeid. Med den nylig vedtatte finansieringen for restaureringen av Mjaavatnbrygga kan det i tillegg tenkes at verdensarvstatus og åpning av brygga kan falle sammen. Verdensarvstatus i Sjøgata ville også kunne styrke Bodø kommunes søknad som europeisk kulturhovedstad 2024.

I 2007 ble Norges verdensarv stiftet som et felles nettverk for Norges nominerte og listeførte verdensarvsteder. Nettverket ble etablert som medlemsforening i 2014 og har som formål å fremme stedenes fellesinteresser, i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. Hvert land som har undertegnet verdensarvkonvensjonen oppmuntres til å levere inn nomineringer av nye verdensarvsted. Ut fra forhåndslisten kan en medlemsnasjon gjøre en formell nominasjon ved å levere inn en såkalt «nominasjonsmappe» (Nomination File). Verdensarvsenteret gir hjelp til å lage slike nominasjonsmapper, og det stiller forholdsvis omfattende krav til hvilken dokumentasjon en slik mappe skal inneholde. Nominasjonsmappen oversendes så verdensarvsenteret som kontrollerer at nødvendig dokumentasjon foreligger, før nominasjonen blir videresendt til utredning. Det er tre organer som har offisiell status som rådgivere for verdensarvkomiteens. Disse organene er:

  • IUCN – Internatonal Union for the Conservation of Nature (Verdens naturvernunion)
  • ICOMOS – International Council on Monuments and Sites
  • ICCROM – International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property (Romasenteret)

Et sted som er nominert skal utredes av ICOMOS dersom det er nominert som kulturarv og IUCN dersom der er nominert som naturarv, og det er deres uttalelser som ligger til grunn for den endelige komitebehandlingen.

Ved siden av disse utredningsorganene finnes ICCROM som er et overstatlig internasjonalt forsknings- og utdanningssenter, som blant annet tilbyr ekspertise og rådgivning om bevaring av kulturarv.

Når et sted er nominert og utredet er det opp til den flernasjonale verdensarvkomiteen å ta den endelige beslutningen. Dette skjer på komiteens årlige møte. Komiteen kan velge å utsette en endelig avgjørelse og be om ytterligere dokumentasjon eller videre utredning.

Verdensarvforum er en årlig konferanse som arrangeres av Norges Verdensarv

I 2019 holder verdensarvforum sin konferanse på Vega tirsdag 6. – onsdag 9. mai.

Konferansens tema er: Hva er fyrtårnstrategi de neste 10 år for de norske verdensarvstedene. Verdiskaping med basis i verdensarven. Hvordan kan verdensarven bli et fyrtårn for stedene?

Det hadde vært fantastisk hvis Vefsn kommune kunne presentere et preutkast til søknad eller innlegg om planer om verdensarvstatus for Sjøgata på denne konferansen. 

Mitt spørsmål til ordføreren er:

  1. Hvordan vurderer ordføreren Sjøgatas muligheter til å oppnå verdensarvstatus?

2.  Vil ordføreren ta initiativ til å innkalle til et felles møte mellom Vefsn kommune, Vefsn og Helgeland museum og       andre bidragsytere med fagkompetanse for å diskutere en mulig søknad for Sjøgatas verdensarvstatus?

Franziska Wika 

Vefsn Venstre

Mosjøen, 30. mars 2019