Vi trenger åpenhet og innsyn

Hulda Tronstad på talerstolen i Tromsø under Venstres landsmøte 2015, Foto: Morten Skåningsrud

Som innbyggere i Bærum har vi rett til å vite hvordan forvaltningen drives. Et grunnleggende prinsipp er åpenhet og innsyn i dokumenter.

Av Hulda Tronstad, Venstres medlem av kontrollutvalget i Bærum

Skal demokratiet virke, trenger vi åpenhet og offentlighet i forvaltningen. Derfor trenger vi en debatt om vi forvalter offentlighetsloven riktig. Heldigvis har jeg fått medhold i kontrollutvalget om at vi skal sjekke om Bærum kommune legger til rette for åpenhet og dokumentinnsyn slik loven krever.

Arne Jensen i Norsk presseforbund har uttalt at offentlighetsloven er en av de viktigste lovene vi har. Jeg er enig med ham. Det handler ikke bare om at pressen skal ha gode arbeidsvilkår for å kikke forvaltningen i kortene, men at alle innbyggerne har den samme retten til å gjøre seg kjent med hvordan forvaltningen opptrer. Samtidig er det slik at pressens arbeidsvilkår og mulighet til å gjøre en jobb for oss alle, forutsetter at innsynet praktiseres slik det skal.

I en moderne kommune har man gjerne delt opp virksomheten i ulike driftsformer, blant dem både interkommunale selskaper og kommunale foretak. Og mens sentralforvaltningen ofte har et fokus på både dokumenthåndtering, innsyn og offentlighet, har det ikke alltid vært slik i mange kommunale foretak. Forvaltning av dokumenter og innsyn var nettopp en av de oppgavene som gikk så fatalt feil i saken om Nedre Romerike Vannverk.

Praktiseres innsyn og dokumentoffentlighet i Bærum kommunes foretak? Jeg vet ikke, og dette er bakgrunnen for at jeg foreslo en forvaltningsrevisjon av de kommunale foretakene i Bærum. For å sjekke om offentlighetsloven følges. Eller er det slik at det av og til kan være mest bekvemt å unndra dokumenter fra offentlig innsyn?

Offentlighetsloven er stadig blitt utvidet og muligheten for å unnta dokumenter er stadig blitt redusert. For meg som alltid vært opptatt av at demokratiets spilleregler skal følges og at pressen og offentligheten for øvrig skal ha gode vilkår, er det hyggelig å få gjennomslag for en forvaltningsrevisjon om praktisering av offentlighetsloven. Det aller beste utfallet av en slik revisjon vil være at loven følges til punkt og prikke i alle kommunens foretak. Hvis ikke, så er det et godt utgangspunkt for å bli bedre – og dermed sikre allmennheten og pressen det innsynet som trengs for å sikre åpenhet og debatt.