I kommunestyret 09.april foreslo Venstres Knut Bakkehaug å utrede innføring av lobbyregister. Ingen av partiene tok ordet i debatten om forslaget, ordfører John-Erik Vika (SP) var positiv, og Venstres forslag ble enstemmig vedtatt. Nå foreligger administrasjonens utredning av forslaget, med en negativ konklusjon. Det blir for mye arbeid og for brysomt å innføre et slikt register. Formannskapet skal behandle saken på sitt møte 28.mai.
Innsyn og åpenhet er grunnleggende for demokratiet
Det må være åpenhet om de politiske og administrative prosessene som leder frem til vedtak i folkevalgte organer som kommunestyre, formannskap, hovedutvalg og andre utvalg i kommunen. Velgerne må ha mulighet til å forstå hva som skjer fra et standpunkt i et partiprogram ender opp i et vedtak i kommunestyret. Hvis vedtaket er ganske annerledes enn standpunktet, kan man lure på hva som har skjedd. Hvordan har prosessen vært? Hvilke hensyn har vært vurdert? Hvilke avveininger har vært foretatt? Hvem har hatt mulighet til å påvirke prosessen?
For å ha en slik åpenhet må velgerne ha innsyn i de politiske og administrative prosessene i kommunen. Der har digitalisering gjort slikt innsyn mye lettere. Kommunens hjemmeside har en egen møtekalender. Saksliste, sakspapirer, utredninger og protokoller med vedtakene er tilgjengelig for publikum. Ja, nå går det til og med an å se hvilke partier som har fremmet forslag og hvilke partier som har stemt for forslagene.
Når kart og terreng ikke stemmer
Noen ganger kommer det ut vedtak som hverken ligner på partienes programformuleringer eller saksutredningene til administrasjonen. Da må det være mulig å spore hva som har skjedd og hvorfor. Hvis utredningene gir andre anbefalinger enn det politiske vedtaket – og partiprogrammene tilsier andre vedtak enn det som tilslutt ble resultatet, da er det et enda større behov for offentligheten til å kunne gå i sakens fotspor for å finne ut hva som har skjedd. Nettopp her har partiene og de folkevalgte i Eidsvoll en utfordring. Altfor sjelden kommer vedtakene med en begrunnelse. Det gjør det politiske systemet i Eidsvoll sårbar for rykter, spekulasjoner – og for mistillit.
Det blir for komplisert
skriver rådmannen i sin konklusjon i sakspapirenes punkt 4: «Flere kommuner har utredet innføring av et slikt register, men konkludert med at det er for komplisert og griper for mye inn i politiske prosesser.» Hele hensikten med et lobbyregister er jo å styrke åpenheten og innsynet innbyggerne trenger for å ha tillit til de folkevalgte – og administrasjonen. Poenget er å gjøre prosessen fra partiprogrammer via forslag til vedtak forståelig og åpen. Offentligheten skal kunne forstå hvordan programformulering A ble til vedtak Z og ikke B, C eller H. Da må man vite hvorfor partiene har endt opp med vedtak Z. Hvem har vært inne og påvirket prosessen? Et lobbyregister bør ha tydelige regler for hva som regnes som lobbyvirksomhet, og hvilke tilfeller og former for kontakt som skal registreres. Og er man i tvil er det bedre å ta det med enn å utelate det.
Et system bygget på frivillighet
Lokaldemokratiet bygger på frivillighet og tillit. De lokale folkevalgte bruker sin fritid, og målt i kroner og øre er det dårlig timebetalt. Ved valg viser naboer og sambygdinger de folkevalgte tillit til å ivareta lokalsamfunnets behov og interesser på en god måte. Dersom tilliten undermineres gjennom ugjennomtrengelige prosesser og uforståelige vedtak vil til syvende og sist hele fundamentet for lokaldemokratiet svikte.
Formannskapet bør si ja til å innføre lobbyregister.
Knut Bakkehaug, kommunestyrerepresentant Venstre