Alkoholloven er moden for debatt, sier Lars Martin Borlaug og legger til at det er en nasjonal oppgave og at det lokalt ikke er rom for egne tolkninger

Nå har det blitt storpolitikk. I hvert fall i Skien-målestokk. Den har fått omtale av den ene toppolitikeren etter den andre. Den har til og med fått omtale på lederplass i Varden og til Telemarksavisa har ordføreren uttalt at hun skal se på saken.

Men la nå en prikk være en prikk. Dette er mye større enn som så. Dette handler om reklameforbudet i alkoholloven. Et forbud som har tverrpolitisk støtte – og støtte i bransjen. Forbudets hovedformål er todelt. For det første skal den hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel etter alkoholholdige drikkevarer. For det andre skal den skape en forståelse av at alkoholholdig drikke ikke er som annen drikke.

Jeg tror de fleste av oss kan tilslutte oss intensjonen i reklameforbudet. Dette er god alkoholpolitikk, selv om man kan diskutere hvor statens ansvar bør slutte og det personlige ansvaret skal begynne. Akkurat det får bli en diskusjon for en annen dag.

Det er vanskelig å ha veldig stor sympati med Lars Ludvig Jacobsen for prikken han har fått. Han sier til Varden at han har lenge levd på grensa for hva som er tillat å publisere på sosiale medier. I all rettferdighet må det også nevnes at han sier at han ikke opplever prikken som urettferdig. Likevel tjener Jacob & Gabriels prikk som et eksempel på at reklameforbudet er modent for diskusjon.

Det er ikke bare industribedrifter, butikker og tjenesteleverandører som posisjonerer seg for å ta markedsandeler. Restauranter posisjonerer seg også. Noen posisjonerer seg som leverandører av hurtigmat, noen av asiatisk mat og andre av mexicansk. Noen ønsker å posisjonere seg som en kulinarisk opplevelse. I det siste eksempelet er det ikke til å komme utenom at drikkevarer med alkohol ofte er en del av opplevelsen. Så hvor skal vi trekke opp grensene for hva man kan fortelle om?

Vi er stort sett enig alle mann om at vi ikke ønsker påvirkning av den typen som fører til økt etterspørsel etter alkohol. Samtidig virker det absurd at et sted som Jacob & Gabriel ikke kan vise fram satsningsområdet sitt.

Har man spesialkompetanse på vin, er det noe rart ved at man ikke har lov til å markedsføre det. Har man skaffet seg en sjelden drikkevare, framstår det som noe rigid ikke å kunne poste et skrytebilde på sosiale medier.

Alkoholloven er fra 1990. Den har selvsagt hatt sine endringer i etterkant, men tiden er inne for en revisjon. Jacobsen har benyttet seg av det nærstående kommunevalget for å presse gjennom endringer han ønsker. Det må han gjerne gjøre. Etter debatten å dømme, kaster politikerne seg også på.

Problemet er at dette ligger utenfor kommunens kontroll. Det er departementet som fastsetter unntakene fra bestemmelsene og helsedirektoratet fører tilsyn. Det må kommunen forholde seg til og har ikke rom for egne tolkninger av loven.

Lars Martin Borlaug

leder Skien Venstre