Vi opplever det i valgkamp efter valgkamp: Partiene og velgerne er opptatt av saker, standpunkter og løsninger. Mediene er mest opptatt av det taktiske spillet og det evige spørsmålet: Hvem skal samarbeide med hvem. Sjelden spørres det om hva det skal samarbeides om.
Som velger vil du gjerne ha svar på hvilke løsninger partiene har på de sakene og problemene du er opptatt av. Partiene vil også fortelle deg om sine løsninger, og sine prioriteringer. Sjelden har partiene flertall alene. Det betyr at man må samarbeide for å få flertall, noe som betyr at ingen får hele politikken sin gjennom. Et godt kompromiss kjennetegnes av at ingen er spesielt fornøyde med det. Når partiene er opptatt av din stemme er det for å få gjennomført politikken du gir din stemme til. Det er jo det som er selve poenget. Jo sterkere partiet er, jo større sjanse for å bli hørt i forhandlingene med andre partier efter valget.
Partiene legger opp en strategi for valgkampen. Hvordan få sine saker høyt opp i velgernes bevissthet? Hvordan nå ut med politikken sin til velgerne? Og hvordan skille seg ut, når mange partier stiller til valg og flere har de samme hjertesakene?
Når journalistene kommer med sitt evige spørsmål «Men hvem skal dere samarbeide med?» i ulike varianter kan det være fristende å late som om de andre er mest opptatt av posisjoner. Altså: Hvem skal bli ordfører og varaordfører, og hvem skal bli ledere og nestledere i hovedutvalgene? Slik får media personifisert politikken, og skapt konflikt. Personer er mer interessant enn saker. Og slik skapes det inntrykk av at posisjoner og titler. Maktlyst er noe de fleste misliker. Men uten makt får man heller ikke gjennomført politikken man har bedt om velgernes tillit til å få satt ut i livet. De vervene jeg nevnte gir mulighet for å ta initiativer til å få satt saker på dagsorden, og satt i gang prosesser som er nødvendige for å få gjennomført politikken.
Et slikt eksempel på at man later som om «de andre» er mest opptatt av posisjoner og titler, er hvordan initiativet fra de fem partiene som har vært i opposisjon i kommunestyret siden 2015 (H, FrP, KrF, V og PP) der de erklærer sin vilje til å styre Eidsvoll dersom de får flertall ved valget 09.09. Det hevdes i sosiale medier at disse fem ikke har noen alternativ politikk. Det er naturligvis feil. Det første utspillet fra de fem var preget av to ting; erklæringen om at de ønsker å styre Eidsvoll sammen, og initiativet til en helhetlig og innbyggerstyrt utvikling av Sørbygda. En våken journalist ville kanskje påpekt at dette må innebære betydelig selvkritikk fra de som i formannskapet var med på å stanse planen for Sørbygda. De fem partiene går til valg som selvstendige partier, og vet at jo flere stemmer det enkelte parti får, jo sterkere står de når det skal forhandles om en felles politisk plattform dersom de får flertall ved valget.
SPs John-Erik Vika er efter alle solemerker en populær ordfører. Når Ap har ordførerkandidat i Hege Svendsen og erklærer at de har som mål å gjøre henne til Eidsvolls første kvinnelige ordfører, skaper dette litt oppstandelse. Er det ikke idyll i den rødgrønne leiren? Men hva skulle Ap egentlig sagt? At de ikke har egen ordførerkandidat? Det ville ikke vært troverdig. Naturligvis har det største partiet i Eidsvoll som mål å få ordførerposisjonen. Naturligvis vil SP beholde den samme posisjonen. Og naturligvis er opposisjonen ute efter å erobre flertallet. Dette er selvfølgeligheter. Ingen bør bli overrasket.
Det viktigste er uansett hvilken politikk et flertall skal føre de neste fire årene. Hvilke visjoner man har for Eidsvoll, hvilke løsninger man har – og hvordan man har tenkt å skaffe pengene. Alle partiene har sine egne programmer. Flere partier har lagt frem budsjettforslag hvert år i hele budsjettperioden.
Det velgerne bør være interessert i og nysgjerrige på for resten av valgkampen, og partiene konsentrere seg om, er nettopp politikken. Den 10.september er valgresultatet klart, og kortene er delt ut på nytt. Partiene kan forhandle. Venstre har for egen del programfestet at avtaler mellom partier om hvordan Eidsvoll skal styres og verv fordeles bør gjøres kjent for innbyggerne.
God valgkamp!
Per Aage Pleym Christensen
Innlegget ble publisert på Lesernes EUB 19.08.
Innlegget stod på trykk i EUB lørdag 24.08.