Namdalen er tyngdepunktet for den nordatlantiske laksen. Det er en status som forplikter.
Kilenotfisket i Namsenfjorden er fortsatt aktivt, og med økende priser muliggjøres en viktig tilleggsnæring. Her er det et stort potensiale for opplevelsesturisme. Å få en sprell levende laks på 15 kilo i fanget gir et uutslettelig inntrykk mange er villige å betale for. Å opprettholde kilenotfisket muliggjør også verdifull overvåkning av villaksen, og som gir oss viktig kunnskap.
En reportasje i Namdalsavisa tidligere i vår viste at laksefisket langs Namsen hadde et verdianslag på 64 millioner. Det hersker liten tvil om at elvenes dronning er av uvurderlig betydning for Namdalen, også som omdømmebygger og merkenavn. Både sjøfisket og elvefisket er noe vi skal verne om og være stolte av.
Namsen er velsignet med en god laksestamme, men intet levende vesen i vår natur preges av så mange interessekonflikter, forskningsinteresser, og fortellinger om trusler og utfordringer som villaksen. Reelle utfordringer og trusler skal vi ta på alvor, og Naturmangfoldloven krever at vi er føre var.
Det er en utfordring at vi vet for lite om livet til villaksen. Lakselus og rømt oppdrettslaks er også utfordringer. Begge er høyt på agendaen og håndterbare, og innsatsen må økes.
Oppdrettere og fiskere i Namdalen har vist at det går an å eksistere i lag. Det må vi fortsette med. Det er riktig og viktig at vi nå styrker arbeidet med å få på plass en god og kunnskapsbasert forvaltning av kystområdene våre.
De største truslene mot villaksen er sykdomssmitte, parasitter og dårlig vannkvalitet i elv grunnet kraftproduskjon. Setter vi ikke disse høyere på agendaen kan det være «game over» for villaksfisket på sikt. Gyro i Namsenvassdraget vil være katastrofalt for Namdalen. Det må forskes mer på sykdomssmitte mellom oppdrettslaks og villaks. Her må myndighetene og oppdrettsnæringen legge inn større ressurser.
I siste statsbudsjett ble det bevilget penger til et nasjonalt laksesenter, hvor ett av fire senter skal ligge i Namsos. Dette er en satsing som vil bidra til økt kunnskap om villaksen.
Det nordlige Trøndelag har levd godt på kraftressurser. Nå står rehabilitering av Fiskumfossen for tur, og demningen i Namsvatnet er fullført. Begge truer naturmiljøet i Namsen, og på sikt også Namsenfjorden. Særlig er ødeleggelsene nedstrøms Namsvassdammen alarmerende.
Verken Fylkesmannen, NVE eller NTE ønsker å avsløre hva slammet flere kilometer nedstrøms den nye demningen ved Namsvatnet inneholder. Det vi i Namsos Venstre vet er at slammet fra den knuste grønnsteinen inneholder store mengder tungmetaller og asbest.
Vi vet også at elvemuslingen og Namsblanken har sine leveområder øverst i Namsen. Potensielt truer dette også lakseyngelen. Her har føre var-prinsippet hatt dårlige kår.
Namsos Venstre sendte i vår bekymringsmeldinger om saken til utallige statlige instanser og miljøorganisasjoner uten at noen har reagert. Det har heller ikke elveinteressene eller Børgefjell nasjonalpark gjort. Venstre har spurt om saken i Stortinget, men Olje- og energidepartementet henviser kun til en Fylkesmann som sier at alt er ok. Er det slik at NTE og forvaltning beskytter hverandre?
Vi namdalinger må stå sammen om den dyrebare Namsenlaksen. Kraftpenger må ikke overskygge betydningen av å ha et friskt vassdrag. Både til lands og til havs må det forventes at forurenser betaler for eventuelle skader, slik det er ellers i samfunnet.
Skal vi ha en god og frisk laksestamme i Namdalen også i framtida, er det viktig at vi har en kunnskapsbasert forvaltning og et godt regionalt samarbeid på tvers av interesser. Det vil være det beste vernet for laksen.
Geir Olav Knappe
Ordførerkandidat
Namsos Venstre