Verksdirektør Alcoa Steinar Anshus tar til orde for konsernets omdømme og betydningen av langsiktige kraftavtaler. La meg først si at både tilhengere og motstandere av vindkraftutbygging i våre nære fjellområder ønsker det beste for Alcoas stilling i et internasjonalt krevende marked og især muligheter for videre utvikling av verket i vår kommune. Det er likevel en forskjell i motstandernes og tilhengernes tilnærming. Vindkraftmotstanderne er opptatt av naturinngrep i et helhetlig perspektiv; et perspektiv der hele naturen med alt sitt mangfold får plass. Et slikt grunnnsyn omfatter også menneskets behov for naturopplevelser og ferdsel i tilnærmet inngrepsfri natur. Vindkraftmotstanderne tar innover seg at reindriften lenge har vært utsatt for press og kjemper for sin eksistens.
Vindkraft i land, der den erstatter CO2 fra kull – eller oljefyrte kraftverk, har betydning. I Norge har vi i praksis 100 prosent ren, fornybar vannkraft. Norge er godt dekket opp med billigere og regulerbar vannkraft, også for å møte økning i kraftforbruk fram mot 2050. Vannkraft vil derfor være Norges grønne energibidrag.
Det snakkes mye om bærekraft om dagen. Er et produkt bærekraftig hvis produksjonen og avfall skader miljøet og naturen? Måten vindmøller er konstruert på, er ikke spesielt bærekraftig. Når vindmøllene skal tas ut av produksjon, er det ikke mulig å gjenbruke de opp til 100 meter lange vingene som er bygget opp av slitesterke plastfibre som ikke kan separeres. Å kvitte seg med avfallet fra vindmøllene er allerede i dag et stort miljøproblem, i USA, Canada, Tyskland, Australia og land der man har satset på vindkraftutbygging.
Urfolksinteresser står mot sterke økonomiske krefter.
Vi har nylig feiret 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim i februar 1917. Viktige saker i 1917 var skolesaken, arbeidet for å ta vare på samisk språk og kultur og vilkårene for reindriftsnæringen. Reinbeitedistrikt 20 – Jillen Njaarke har kjempet en kamp for sin eksistens i mange år. Protect Sapmi har kartlagt utfordringene til beitedistriktet. «Økt belastning i øvrige områdene gir vegetasjonsmessige endringer i landskapet. Dette gjelder særlig i lavbevokste områder. I tillegg presser flokkene i større grad mot de områdene som fortsatt er uberørt av arealinngrep, noe som gir økt belastning i form av tråkk og beite i dette landskapet. Landskapets kumulative beiteverdi faller dramatisk.Et enormt vindmøllekraftverk sammen med tilhørende veier og kraftlinjer i landskapet, gir samlet sett en disoptimalisert beitebrukstilpasning innenfor det enkelte sesongbeitet. Det gir også disoptimaliserte overganger mellom sesongbeitene og tilhørende landskaper. En negativ dominoeffekt i samlet landskapsbruk oppstår og sementeres. Landskapsødeleggelsen svekker det økologiske grunnlaget for reindriften. En ytterligere optimalisering av arealbruk umuliggjøres.» Det er fakta å forholde seg til.
Som urfolk er samene beskyttet av folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. Særlig viktig er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILO-konvensjon nr. 169 (som Norge ratifiserte i 1990) om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonene gir urfolk rett til blant annet å bevare og videreutvikle sin egen kultur og sikrer bruks- og eiendomsrett til områdene de har bodd og levd i.
Alcoa i Norge benytter i dag verdens reneste energi, vannkraft. Det har ført til et godt internasjonalt omdømme for bedriften. I fremtiden vil Alcoas omdømme også bestemmes av hvor vidt bedriften tar vare på menneskerettighetene og skånsom bruk av naturen. Vindkraft vil i så måte ikke bidra til et positivt renommé.
Franziska Wika
Vefsn Venstre