Nyfrelst miljøagent og kandidat for «De kristne», Bjørn A. Engen, har brukt masse tid i avisspaltene på å raljere over «klimasvermere». Han har utfordret blant annet Venstre og undertegnede på hvorfor det ikke gjøres mer for å rydde i forsøpling. Det siste først.
Det brukes rekordmye penger på å bekjempe forsøpling til lands og til vanns! Forsøpling langs veiene er dessverre et økende problem, og derfor er det viktig at myndighetene gjør det lønnsomt for lag og foreninger å plukke dette.
Siden Venstre fikk en hånd på rattet har bevillingene mot marin forsøpling økt fra 0,8 millioner kroner i 2013 til over 450 millioner kroner neste år. Og Norge har fått et historisk gjennomslag for en internasjonal plastavtale for å få plass en sterkere kontroll og bedre samarbeid.
Regjeringa har også varslet forbud mot engangsartikler av plast innen ett år. Forbudet vil omfatte engangsbestikk og -tallerkener, spisepinner, sugerør, q-tips og rørepinner. Det betyr at årets sommer trolig var den siste hvor det ble benyttet engangsbestikk i plast.
På FNs miljøforsamling i mars i år ble det også etter forslag fra Norge vedtatt å styrke det internasjonale samarbeidet mot marin forsøpling. Etter initiativ fra Norge går Norden i front gjennom en ministererklæring hvor vi oppfordrer flere land til å støtte opp om en ny global avtale.
Mens FN vedtar visjon om null plast i havet legger plast‐ og petroleumsindustrien opp til at det skal produseres mye mer plast framover. Det er svært uheldig for naturen, både med tanke på hvor mye av avfallet som ender opp der, men også fordi det vil påvirke naturen negativt gjennom økte utslipp.
Denne uka la FNs klimapanel fram sine siste funn på grunnlag av 7000 nyere vitenskapelige arbeider om klimaendringer i havet og kryosfæren. Dokumentet lages i samarbeid mellom panelets forskerne og alle verdens regjeringer, og både Donald Trumps administrasjon og saudiske oljeprinser har måttet godkjenne teksten. Den er krystallklar om både det som har skjedd til nå og hva klimamodellene viser vil skje de neste tiårene.
Allerede er 1,4 milliarder berørt av havet som endrer seg, og panelet konkluderer så langt med følgende:
- Is-smeltingen fører til at havet ligger an til å stige veldig mye mer enn man har trodd tidligere: opptil én meter i snitt for hele jorda i løpet av de neste 80 årene. Tidligere anslag var 10–20 cm.
- Noen områder rammes mye hardere av havstigning enn andre. Noen land vil nesten ikke få høyere havnivå, andre vil rammes av mer enn én meter.
- Dyr og fisk flytter fordi havet blir varmere, og havet produserer mindre fisk.
- CO₂ gjør havet surere.
- Saltvann som trenger inn over land under kraftigere orkaner og stormflo ødelegger natur og dyrket mark.
Våre to største miljøproblemer – plastforsøpling og klimaendringer – har altså sitt utspring fra samme kilder: forbruk av fossil olje og gass. Klarer vi å få bukt med plast som et avfallsproblem, kan dette også bidra til kutt i klimagassutslippene.
Petter N. Toldnæs
Leder, Agder Venstre