Flere studieplasser til distriktene

- Regjeringen ønsker at folk skal kunne ta utdanningen sin nært der de bor. Dette tiltaket gir oss muligheter til å opprette studietilbud også der det ikke er campus. Det er viktig for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). (Foto: iStock)

Regjeringen vil gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene. For en del voksne studenter med familie og andre forpliktelser er det vanskelig å reise til en by der det er et universitetet eller høyskole for å ta høyere utdanning.

Derfor vil regjeringen i budsjettet for 2020 opprette 100 nye studieplasser som skal kunne rullere mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Fullt opptrappet etter fire år innebærer dette om lag 400 flere studenter årlig.

 Fleksible  studietilbud for å dekke skiftende kompetansebehov

Dette er en ny ordning der universitetene og høyskolene kan søke om å få bruke studieplassene til fleksible og desentraliserte studietilbud, for å dekke skiftende kompetansebehov i distriktene. Målet er at dette skal bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Det er viktig for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene,  sier Iselin Nybø.

– Regjeringen ønsker at folk skal kunne ta utdanningen sin nært der de bor. Dette tiltaket gir oss muligheter til å opprette studietilbud også der det ikke er campus. Det er viktig for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene. Særlig voksne studenter med familie og andre forpliktelser kan finne det vanskelig å reise til en universitetsby for å få formell kompetanse gjennom høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Vi vet at distriktene har behov for fleksible tilbud. Et sted kan det for eksempel være behov for sykepleierkompetanse og mange nok søkere til å fylle ett kull med sykepleiere. Året etter kan både kompetansebehovet og søkergrunnlaget ha endret seg, sier Nybø.

– Et slikt tilbud kan være svært viktig i en tid der arbeidsledigheten vokser fordi skipsverftene og tilhørende næringsliv i kommunen sliter, sier Pål Grødahl i Ulstein.

Verdifull kompetanse og en bedre kvalifisert arbeidsstokk.

I Ulstein kommune i Møre og Romsdal får de nå et konkret forslag på bordet om å søke om desentralisert høyere utdanning. Det er levert av Pål Grødahl (V) i kommunestyret.

– Et slikt tilbud kan være svært viktig i en tid der arbeidsledigheten vokser fordi skipsverftene og tilhørende næringsliv i kommunen sliter, sier Grødahl.

– Slike nye utdanningstilbud i Ulstein kan gi oss verdifull kompetanse og en bedre kvalifisert arbeidsstokk.

Grødahl understreker at kommunen i samarbeid med næringslivet i Ulstein må se på om det er mulig å opprette studieplasser innen utvalgte fagområder som sykepleierutdanning, marine næringer eller ingeniørutdanning.

Ordningen vil forvaltes av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Tidligere i år satte regjeringen av 30 millioner kroner til at universiteter og høyskoler kan søke om støtte for å utvikle og drifte denne typen fleksible utdanningstilbud. I statsbudsjettet for 2020 foreslås det altså at satsingen også omfatter studieplasser.