En bærekraftig energikilde, ikke en skrekkfilm: kjernekraft

Foto: IFE (CC BY-SA 3.0)

På årsmøtet i Halden Venstre vedtok vi følgende resolusjoner; rett til å bestemme over egen kropp – også for gutter, og Norge – en kjernekraftsnasjon. Vi vil i dette innlegget presentere sistnevnte uttalelse.

I fjor kom HBOs Europas første storsatsing; Tsjernobyl. Serien ble sett av mer enn seks millioner, i følge Vulture. Handlingen foregår direkte i forkant, og etterkant, av ulykken i atomreaktor fire i Tsjernobyl, Ukraina den 26. april 1986. Sovjetiske myndigheter forsøkte å hindre nyhetene å spre seg, og ikke minst, sannheten om hvor farlig atomenergi på ville veier, var. På grunn av vind og regn ble Europa omsvøpet av farlig radioaktivt nedfall, spesielt Nord-områdene ble hardt rammet. TV-serien fikk nok en gang frem frykten folk har for atomenergi, kraften vi, vanlige folk ikke klarer å stole på.

Mange forbinder, den dag i dag, atomenergi med de sovjetiske RBMK-reaktorene som var så dårlig designet at de var en tikkende bombe fra de ble satt på papiret. Det er synd, fordi atomenergi er en mulighet vi har for å produsere ren energi, med relativt lite miljøkonsekvenser. Atomenergi har utviklet seg de siste årene; blitt mer effektivt og langt mer sikkert, men vi hører sjelden om det.

Vi skiller oss nok ut i Halden, hvor Atomen har vært viktig for verdiskaping, IT-miljøet og ikke minst, mot forskningsmiljøene i byen, hos IFE og på Høgskolen.

Halden Venstre mener vi må satse på atomenergi, ved siden av vann, vind og solenergi, for å sikre verden bærekraftig energi.

Her er uttalelsen vi vedtok: 

Norge – en kjernekrafstnasjon

Foto: IFE (CC BY-SA 3.0)

Norge har siden 70-tallet tjent gode penger på olje og gass. Som verdens syvende største eksportør av CO2 har Norge bidratt til dagens klimakrise. Vi kan ikke forvente eller på noen som helst måte kreve at den delen av verdens befolkning som i dag ikke har like stor tilgang til elektrisitet, ikke skal få det i morgen.

Norge og verden har et nærmest umettelig behov for energi. Norge er et av landene med mest miljøvennlig produksjon av elektrisitet i verden, men dette utgjør fortsatt bare 50% av total energiforbruk i kongeriket – resten er fossilt, hovedsakelig fra transport og industri. Vi mangler mao. ca. 150 TWh energi per år. Med forventet effektivitetsgevinst ved overgang til helelektrisk (½ – ⅓) vil vi netto mangle minst 50 TWh i 2040, uten å ta høyde for befolkningsvekst.

Konsekvensene av bruk av landvind er ikke godt nok belyst per dags dato. Mulighetene for negative miljøkonsekvenser har skapt sterke reaksjoner blant folk flest. Det har vært en dreining mot havvind, men vi har heller ikke oversikt over konsekvensene dette har for dyrelivet i havet.

En annen utfordring med vindkraft, men også solkraft, er at de gir ikke-bufret elektrisitet, dvs at produksjonen er høyest når sola skinner mest og det blåser kraftigst, ikke når vi nødvendigvis har størst kraftbehov. Vi har vannkraft som kan balansere dette, men bare til et visst nivå. Vi trenger altså mer balansekraft desto mer vind- og solkraft vi bygger ut.

Men vind og sol har lav arealeffektivitet. Den eneste teknologien vi har i dag som kan brukes for å dekke etterspørselen etter ren, sikker og billig strøm i Norge og resten av verden, med lavt arealmessig fotavtrykk og andre naturinngrep, er kjernekraft.

For å få til dette på en bærekraftig måte må Norge investere i forskning og utvikling av neste generasjon kjernekraftreaktorer: Teknologi som i tillegg til å slippe ut minimale mengder forurensning og klimagasser, også vil bidra til kjernefysisk nedrustning ved at avfall og nedrustede våpen kan brukes som brensel i reaktorene. Dermed redusere mengden av kjernefysisk avfall, også ved at denne type reaktorer er svært dårlig egnet til å produsere materiale til kjernefysiske våpen. Med denne teknologien vil også lagringstiden for avfallet reduseres fra titusenvis av år til ca. 300 år – kortere enn nedbrytningstiden for vanlig plast.

I takt med at mange første og andre generasjon kjernekraftverk når teknisk levealder vil verden også trenge å erstatte disse kraftverkene. Dette vil dermed være gode muligheter for næringsutvikling og eksportindustri for serieproduserte kjernekraftverk.

Halden Venstre vil gjøre Norge til en kjernekraftnasjon og bruke “oljepenger” til å forske og utvikle neste generasjon kjernekraftverk for å sikre klima- og miljøvennlig elektrisitetsproduksjon til hele verden.