Vil stramme inn regelverket for hundeoppdrett

Hundevalp
- Allerede sommeren 2019 ga regjeringen og Venstre Mattilsynet i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til en ny forskrift om hundeavl. Dette arbeidet er i gang., Foto: iStock

Regjeringen i gang med strengere regelverk for hundeoppdrett. – Dyrevelferdsloven (2009) slo fast at «dyr har egenverdi». Arbeidet for å konkret unngå avl som gir økt fare for sykdom og helseutfordringer er satt i gang, sier Venstres André N. Skjelstad.

André Skjelstad er saksordfører for Stortingets behandling av et forslag om hundeoppdrett. Venstre stemmer ned forslaget fordi det ikke går langt nok, ifølge Skjelstad.

– Holder ikke med fine ord. Trenger nytt regelverk.

Venstre er enige i intensjonene og at vi må komme uetisk hundeavl og de såkalte valpefabrikkene til livs:

– Vi stemmer ned forslaget fordi Mattilsynet allerede arbeider med innstramming av regelverket for hundeoppdrett. Det vil legge strengere føringer for hundeoppdrett enn forslaget fra Miljøpartiet de grønne, sier Skjelstad.

Andre Skjelstad med hund
Venstre har lenge jobbet for å styrke Mattilsynets forebyggende arbeid. God rådgivning og risikobasert forebyggende arbeid er viktig, ifølge André Skjelstad (V). Her på tur sammen med hunden sin.

Mattilsynet fikk oppdraget i 2019

Venstre har lenge jobbet for å styrke Mattilsynets forebyggende arbeid. God rådgivning og risikobasert forebyggende arbeid er viktig, ifølge Skjelstad.

– Allerede sommeren 2019 ga regjeringen og Venstre Mattilsynet i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til en ny forskrift om hundeavl. Dette arbeidet er i gang.

Ifølge Skjelstad er hensikten med dette arbeidet følgende:

  • Tydeliggjøring av raseklubber og enkeltoppdretteres ansvar for å velge ut sunne hunder med god helse når de driver avl, slik at de unngår å videreføre arvelige lidelser til valpene.
  • Utrede og foreslå bestemmelser om registrering hos Mattilsynet for oppdrettere med et visst omfang. En slik registrering vil gjøre det mulig for Mattilsynet å drive risikobasert tilsyn og veiledning. Blant annet har regjeringen og Venstre foreslått å sette grensen ved to kull per år for å omfatte flere oppdrettere omfattes, mens MDGs forslag setter grensen ved tre kull.
  • Ivareta dyrevelferdsloven som slår fast at dyr har egenverdi. Det stadfestes at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det stadfestes at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Vi vet det ikke er tilfelle for alle hunderaser.
  • Unngå uansvarlig avl: Avl som alene har pågått for å fremme karaktertrekk som for eksempel korte snuter som gir pustevansker, eller utstående øyne som gir øyeproblemer, fordi vi mennesker anser det som fine trekk.
  • Fakta: Allerede i 1997 konkluderte Rådet for dyreetikk at et avlsforbud er nødvendig dersom man ikke klarer å redusere avl av dyr med lidelser. I dag er det over 700 arvelige sykdommer hos hund. Problemet er økende. Lite genmangfold er en medvirkende årsak til dette.

Vi har alle et ansvar

– Jeg har hatt hund i mange år. Derfor må jeg legge til at vi som velger å ha hund har et ansvar for å snu utviklingen innen oppdrett. Vi har et ansvar som enkeltmennesker for å kjøpe hunder som har god helse. Dersom vi som enkeltmennesker fortsetter å etterspørre trekk ved hunder som er skadelig for dyrene vil det alltid finnes incentiv for å avle frem disse egenskapene, avslutter Skjelstad.

Les mer om Venstres politikk om dyrevelferd: