La oss ikke blande skjenkebevilling og minstelønn

Wenche Steen er gruppeleder for Bærum Venstre, Foto: Johan Malvik

Regler for skjenking av alkohol ved serveringssteder er fastsatt i alkoholloven. Lovens formål er å i størst mulig utstrekning begrense samfunnsmessige eller individuelle skadevirkninger av alkoholbruk. Det bidrar til å sikre ansvarlig salg og skjenking. Selv om brudd på arbeidsmiljøloven er alvorlig og ikke bør forekomme, er ikke dette forhold som ligger i kjerneområdet for alkohollovens formål.

Av Wenche Steen, gruppeleder Bærum Venstre, Morten Skauge, gruppeleder Bærum Høyre og Ida Ohme Pedersen, gruppeleder Bærum FrP

De rødgrønne partiene i Bærum bommer derfor når de i Budstikka 15. april kritiserer Høyre, Venstre og Frp for motstand mot å sette krav om minstelønn som vilkår for å innvilge skjenkebevillinger. Årsaken er ikke at de borgerlige partiene ikke er opptatt av at ansatte i serveringsbransjen skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår eller å bekjempe sosial dumping og useriøse aktører i arbeidslivet, men at alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet.

Dersom alkoholloven skal benyttes til å følge opp lover og regler som andre offentlige kontrolletater har ansvar for, eksempelvis arbeidsmiljøloven, brannforskrifter eller el-forskrifter, vil det by på utfordringer. Kommunens skjenkekontrollører har verken myndighet, kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre slike kontroller. Det er også slik at om lag halvparten av skjenkebevillingene som innvilges i Bærum hvert år gis til serveringssteder som ennå ikke er i drift, og dermed ikke har ansatte. Det gjør et krav om kontroll av lønn både umulig og irrelevant.

Forslaget om å innarbeide krav om minstelønn i alkoholloven er også reist i Stortinget. Helsedepartementets vurdering er at inndragning av skjenkebevilling ikke bør benyttes som en reaksjon på forhold som ligger utenfor alkohollovens formål, og regjeringen har derfor sagt nei til å endre alkoholforskriftens bestemmelser til å omfatte et slikt krav. NHO Reiseliv mener at det å stille et slikt vilkår i skjenkebestemmelsene er usaklig, og dermed ulovlig.

I Norge fastsettes lønn gjennom avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, enten ved individuelle avtaler eller gjennom kollektive tariffavtaler. Allmenngjort minstelønn i serveringsbransjen ble etablert som en del av tariffoppgjøret i 2018. Deler av fagbevegelsen var skeptiske til en slik ordning, blant annet fordi erfaringer fra land som har politiske vedtak om minstelønn er at dette i praksis blir et lønnstak – ikke et gulv – for mange ansatte.

Høyre, Venstre og Frp mener at Bærum kommune skal føre en aktiv skjenkepolitikk der serveringsbevilling bør være lett å få, og like lett å miste dersom aktørene ikke overholder kravene som følger av alkoholloven. Vi mener derimot at arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet.