Nei til vindturbiner ved Storfiskvann og Hørsfjell

UNDER EKSTRA STYREMØTE I BAMBLE VENSTRE MANDAG 25.01.21 VEDTOK VI ET NEI TIL VINDTURBINER VED SORFISKVANN OG HØRSFJELL I BAMBLE


Foto: iNatur,Bamble

Uttalelse, etter ekstra styremøte mandag 25.01.21:
[Først en merknad: Vi har korrigert opplysning om antall drepte ørn siden uttalelsen ble formulert, etter melding til oss fra Nordisk Vindkraft (under). Vi viser ellers til kilder oppført i våre kommentarer til Nordisk Vindkraft forøvrig, som vi presenterer lenger ned i teksten. OBS: Det er Norsk Vind som er prosjekteier.]

“Det er med lettelse vi registrerer at flere lokallag i Bamble går mot vindturbineplanene ved Storfiskvann og Hørsfjell. Vi var tidlig ute og tok standpunkt i fylkeslaget i vindturbinespørsmål (i 2019), mot vindturbineetablering på land.

Mandag ettermiddag denne uken, ble det klart at situasjonen er høyst aktuell i Bamble. Vi hadde et styremøte (digitalt), og foretok et styrevedtak som følger dette prinsippet (ingen vindturbiner på land). Vi begrunner denne saken mer konkret med følgende punkter (dette er basert på vår situasjonsforståelse på mandag, på bakgrunn av oppslaget i PD om ordførerens møte med Norsk Vind, som viser seg å ha vært alt i høst, og research):

“Ingen monsterturbiner til Storfiskvann i Bamble!”:

Vi i Bamble Venstre må spørre om hva kommunen egentlig tror de får ved å la Norsk Vind slippe til med sine planer.
Dersom en sier ja til 25 gigantiske propeller i vår egen urskog, sier vi ja til:

· Hele området inn til og rundt Storfiskvann blir ett sammenhengende industriområde med sprengt fjell og pukk på veier laget for tungtrafikk.

· Karbonrik myr og våtskog her tørker ut og bidrar til å ØKE klimaavtrykket. Bundet karbon omgjøres til mer av klimagassen CO2 i atmosfæren. Til grunn ligger det dessuten nasjonale vedtak om at en ikke skal røre myr.

· Vindturbine-industri plassert midt i naturlige leveområder for Bambles mangfoldige fauna. Dette er ingen elegante, høytravende turbiner, men rett ut blir dette drapsmaskiner for insekter, trekkfugl, musvåk, storfugl, diverse ugler, noe ørn m.m. Vi kan dessverre finne ferske eksempler på industriparker i Norge med drastiske tall: Bare på Smøla har man i løpet av kort tid funnet hele 106 døde ørn da propellene var oppe — etter at rev og andre åtseldyr allerede hadde forsynt seg. Men det reelle tallet skal være nærmere ett tusen drepte ørn. Bestanden [Smølalirypa] på Smøla er truet. i praksis utryddet. Er det noe slikt vi vil ha i Bamble?

· Det høyeste fjellet i Bamble, Hørsfjell, er utfartsområde for skoleklasser, søndagsturer og familier. Her forstår vi ut fra hva vi leser, at altså skal komme rett ut monsterturbiner. Turomådene våre blir i praksis stengt: For eksempel når det fryser på rotorbladene, dannes det isklumper, som kastes fra disse.

· Tapet av biomangfold er ifølge FN en større krise enn klimakrisen. Det omfattende inngrepet vindturbine- industrien nå begår i store deler av norsk natur står stikk i strid med FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold. Et så stort inngrep det er dimensjonert for i Bamble vil undergrave dette ytterligere. Det mener vi er uakseptabelt.

· Vindturbinene sprer også mikroplast, kompositter, glassfiber og vi har forstått det slik at miljøgiften bisfenol A, som inngår her, er skadelig for arvestoffet vårt.

· I en diameter på opp til 7 km rundt hver turbin forstår vi det slik at infralyd trenger inn i hus. Infralyd skader indre organer hos mennesker, dyr og fugler m.m. Lyden er ikke hørbar, men viser seg å ha ført til alvorlige helseplager for folk som bor ved vinturbine- områder. Et større antall dyr har dødd.

· Her er det tale om 200 meter høye propell-master. Vi har forstått det slik at det innebærer at de vil være synlige dag og natt fra Kragerø i sør til Gautefall i vest. De vil være synlige fra Lifjell i nord, og i hele søndre Vestfold. Hver natt vil blinkende lys belyse området, synlig i disse himmeltetningene. Lyset på slike industriområder viser seg å ødelegge nattesøvn både for mennesker og dyr.

Norges klima- og miljøminister har sagt at natur- og miljøhensyn skal veie svært tungt når konsesjoner for vindturbineindustri vurderes. Føre- var- prinsippet skal ligge til grunn. Han har også nylig vært svært kritisk til flere konsesjoner: de skulle aldri vært gitt, er konklusjonen, ettersom naturinngrepene har vært fullstendig på tvers av natur- og miljøhensyn.
Bamble Venstre har bare en ting å si: Norsk Vind er ikke velkommen til Bamble”.

Bamble Venstre

Fra Nordisk Vindkraft, torsdag 28.01.21:

«Hei! I deres uttalelse om vindkraft i Bamble skriver dere (blant annet): “Men det reelle tallet skal være nærmere ett tusen drepte ørn. Bestanden på Smøla er i praksis utryddet.” Dette ligner til forveksling noe Motvind har argumentert før. Det samme gjør mye av resten av teksten i resolusjonen. Dere burde imidlertid ikke sluke alt dere får tilsendt rått, men ta dere tid til å sjekke selv. Det er riktig at det har blitt drept havørn på Smøla. Ingenting tyder imidlertid på at tallet er 1000. Men sant eller usant – følgende er å lese på kommunens hjemmeside: “Smøla har trolig verdens tetteste havørnbestand med rundt 50 hekkende havørnpar.” Videre: Hvor har dere informasjon knyttet til “drap” på insekter? HVor store mengder er det snakk om, sett i forhold til feks bil eller industrivirksomhet? Og, til sist: Hvor har dere informasjon knyttet til utslipp av mikroplast og kompositter og glassfiber. Dette er såvidt meg bekjent kun et problem (og relativt lite) i forbindelse med offshore vindkraft. Men kanskje dere vet mer? Som politisk parti har dere et ansvar for å holde dere til fakta og ikke spre usannheter. Jeg håper derfor dere enten kan belegge det dere har skrevet i uttalelsen, eller revidere den. Jeg ser frem til å høre fra dere!».

Påstand: «Dette ligner til forveksling noe Motvind har argumentert før. Det samme gjør mye av resten av teksten i resolusjonen. Dere burde imidlertid ikke sluke alt dere får tilsendt rått, men ta dere tid til å sjekke selv».

Vårt svar: Ja. Det stemmer. Leder i Bamble Venstre gikk mandag 25. januar d.å. i dialog med noen av våre medlemmer, som over tid inntil nylig har jobbet aktivt i Motvind Norge. Bamble Venstre fikk også tilsendt en momentliste som flere lag i kommunen mottok. Deler av denne momentlisten ble også et grunnlag for vårt innlegg, forfattet av medlem, og sendt avisene samme kveld via leder i Bamble Venstre. Motvind Norge er landets største organisasjon mot industriell utbygging av vindkraftverk. De arbeider for å trekke gitte konsesjoner og stanse nye tildelinger. Mye av deres materiale bygger på forskningsprosjekter og større reportasjer i inn- og utland knyttet til sakskomplekset, og erfaringer med ny-utbygginger av industriparkene som vindturbinene utgjør i Norges natur nå. Det har også vært nylige oppslag om at landets Klima- og miljøminister har gått ut og sagt at det er eksempler på noen konsesjoner her som aldri skulle blitt gitt. Det fordi natur- og miljøhensyn er blitt for dårlig ivaretatt. Og det varsles innstramminger i prosesser knyttet til konsesjoner videre. Men feltet er sammensatt. Leder i Bamble Venstre tar selvkritikk på at det burde vært dobbeltsjekket ytterligere, for vi finner ett punkt som er unøyaktig fremstilt mht. antall drepte havørn, selv om vårt hovedpoeng absolutt ikke blir galt (forskningsprosjekt viser signifikant sammenheng mellom omfattende drepte fredet havørn på grunn av vindturbineanlegg, jfr. www.faktisk.no).

Vi har fulgt opp nærmere, og kommenterer under her:

Nordisk Vindkraft: «Det er riktig at det har blitt drept havørn på Smøla. Ingenting tyder imidlertid på at tallet er 1000. Men sant eller usant – følgende er å lese på kommunens hjemmeside: “Smøla har trolig verdens tetteste havørnbestand med rundt 50 hekkende havørnpar».
Vårt svar: Det er nylig belyst at det er vanskelig å slå fast antall drepte fugler, deriblant havørn. Mørketallene anslås å være store. Vårt hovedpoeng er absolutt ikke galt: Vindturbineindustrien dreper et omfattende antall fugler. Når det gjelder havørn: Noe over hundre havørn, av det en har fått registrert, som er fredet vilt. Og mer presis, er det Smølalirypa som i dag i praksis er utrydningstruet. Vi noterer oss dessuten at det p.t. er dårlige opptellingssystemer mht. tap av dyreliv som kan skyldes vindturbineindustrien. Enkelte vindturbinenæringer kaster utrydningstruede fugler som avfall uten å registrere dyretapet og årsak. Det er faktisk ikke krav om det alle steder. Det gjør det vanskelig å holde telling med det faktiske naturtapet vi har på grunn av vindturbineindustrien. Vi kan presisere ytterligere: Det er p.t. funnet til sammen over 500 døde fugler ved vindkraftverket på Smøla: 108 havørner, tre kongeørner, 200 ryper, i tillegg til svaner, gås, kråker, trost og rødlistet jaktfalk (jfr. seniorforsker og ørneekspert Torgeir Nygård ved NINA (Norsk institutt for naturforskning til NRK nå fredag som var (29.01.21)). Det er videre hevdet at en slik praksis med å kaste drept, fredet fugl og å definere som «avfall» blir en drøy tolkning av lovverket. En av NINAs seniorrådgivere mener det rett ut er en tolkning som ikke er intensjonen med lovverket. Øvrige kilder:
https://www.faktisk.no/faktasjekker/wRV/100-havorner-funnet-drept-av-vindturbiner-pa-smola?fbclid=IwAR12EWZ-sNQairITHs3HRINWY-yPRmTUnE0tVxV8wfSyWqXS5gTOpNf-muA
https://www.nmf.no/wp-content/uploads/2019/05/2019-05-16_NMF_Smoelalirype_B.pdf?fbclid=IwAR3AHzx54bD8CkL4LPFAh5D79JEfeMe8YZWnUJKlWy4wJNVWGnMxIQz7560

Nordisk Vindkraft: «Hvor har dere informasjon knyttet til “drap” på insekter? HVor store mengder er det snakk om, sett i forhold til feks bil eller industrivirksomhet?»
Vårt svar: Her kan vi vise til blant annet et forskningsprosjekt fra Tyskland, som har lang erfaring med vindturbineindustri, som beslyses i NRK-oppslag i 2019. Vi siterer: «Forskning tyder på at milliarder av insekter dør i møte med vindturbiner hvert år i Tyskland». Mer konkret i samme artikkel mener man å kunne slå fast at rundt 1200 milliarder innsekter blir drept av vindturbiner hvert år i Tyskland. Altså 1200 tonn (!) innsekter årlig (de regner ca. 0,1 gram pr. innsekt). Hvor mye innsekter som er drept på grunn av vindturbiner i Norge foreligger det ikke tall på enda, men det er startet opp et generelt prosjekt (2019): «Nasjonal overvåking av insekter – Behovsanalyse og forslag til overvåkingsprogram» ved NINA. Prosjektet kan kanskje etter hvert fortelle oss noe om situasjonen for innsektbestand i landet generelt, og kanskje følges opp med nærstudier av blant annet eksisterende vindturbineanlegg spesielt? Hvordan det går med innsektbestanden i landet er av relevans i det større bildet som vi har i verden i dag, med omfattende innsektdød. Nedgangen har de siste år vært kraftig, og er i ferd med å rokere økosystemer, jfr. artikkel: «Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers», (i Biological Conservation, Vol. 232, April 2019, pp. 8-27). Når det gjelder konkret for kilden vi kan vise til fra NRK- oppslaget over, m.h.p. funnene i Tyskland, hevdes det at et så stort antall drepte insekter i møte med vindturbiner kan være relevant for artenes overlevelse her, og påvirke pollinering og produksjon av mat (jfr. artikkel på www.dir.de). Når det gjelder parallellen dere trekker til biler og industri for øvrig, er vi ikke kjent med noen tall. Vi registrerer at NRK- oppslaget også nevner biler som en parallell, men kan ikke vise til tall. Det vises imidlertid til at vindturbiner er en arealkrevende industri, som også er et selvstendig moment i seg selv når det gjelder å redusere vilkår for insekter, for deres leveområder bygges helt konkret ned. Vi kan også legge til at i Tyskland har man måttet utvikle eget maskineri som kjører skytteltrafikk mellom vindturbinene for å heise opp og fjerne vekten av de drepte insektene på rotorbladene med ulike løsemidler, slik at større energitap ikke skjer.

Kilde: https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

Nordisk vindkraft: Hvor har dere informasjon knyttet til utslipp av mikroplast og kompositter og glassfiber. Dette er såvidt meg bekjent kun et problem (og relativt lite) i forbindelse med offshore vindkraft. Men kanskje dere vet mer?
Vårt svar: Vi vet ikke nødvendigvis om vi vet mer. Men vi vet hva vi vektlegger…: Som et lite politisk parti plassert i en region med en plastindustri som er ledende på sitt felt og satser store summer på FoUI for å finne løsninger for at all slags plast ikke skal komme på avveie – ikke den minste «havfruedråpe»…! – og som et lite parti til et moderparti spesielt opptatt av plastproblematikk og sirkulærøkonomi, er det ikke irrelevant at et moment om mikroplast, kompositter og glassfiber på avveie er et poeng for oss. Et faktum er at mikroplastpartikler, om det er store eller små mengder, fra vindturbin- blader er skadelig for naturen. Det formoder vi at vindturbine-aktørene også er enige med oss i. Vi kan vise til ulike kilder der det hevdes at mikroplast f.eks. er et problem ved ulike lokale vindturbineindustrianlegg. Vi har dokumentasjon på at forurensing av mikroplast ikke bare er et stort problem i havet, men også i jorden. Slitasje på turbinvinger er i diverse kilder utenfor Norge et kjent miljøproblem. Det er ikke vurdert store mengder partikler som blir spredt. En tysk og sveitisk forskergruppe har funnet ekstreme mengder mikroplastartikler på Arktis (Svalbardøyene). Forskerne tror disse er fraktet via luften. Det er tale om 10.000 partikler pr. liter snø. Det pekes på vindkraft som en mulig kilde. I Norge har det vært avisoppslag om observasjoner i fht. mikroplast ved vindturbiner i Florø. Imidlertid er det foretatt så å si ingen systematiske kartlegginger av dette for øvrig, så en fullstendig oversikt eksisterer ikke.
Kilder:
«Sjokkfunn av plast i Arktis: Som et søppelspann». Marte Klausen, Dagbladet 15.08.2019, https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkfunn_av_plast_i_arktis_som_et_soppelspann/71491869
https://www.firdaposten.no/72-tonn-med-mikroplast-kan-havne-i-florofolket-sitt-drikkevatn/o/5-16-337506

Dette er våre kommentarer. Vi har ellers en hel del å si om systemet knyttet til konsesjoner og NVEs rolle og konsulentbruk som nylig er belyst ved reportasje i NRK. Det får imidlertid bli et annet, mer inngående innlegg.

Oppslag i Varden, 02.02.2021: Det nye oransje i det grønne skiftet er også mer natur!

Oppslag i PD 01.02.21: