Oslos parkeringsnorm er ute på høring. Den skal behandles i Bydelsutvalget på Nordstrand 18. februar. For mange er kanskje denne saken enkel. Man vil ha vekk bilen og vil tvinge det fram ved hjelp av færrest mulig parkeringsplasser. Andre vil at folk, enten det er husbyggere eller utbyggere, skal få lov til å gjøre som de vil og bygge så mange parkeringsplasser de syns passer.
Jeg synes saken er vanskelig, som de fleste viktige saker er. Jeg vil at byen vår skal være mest mulig framkommelig for både fotgjengere og syklister, eldre og unge. Det betyr at vi må begrense parkering i gatene slik at de blir tryggere å ferdes i. Det betyr også at vi må sørge for at de som trenger det, har mulighet til å komme seg dit de skal.
Pisk og gulrot
Vi i Venstre snakker kanskje til det kjedsommelige om både pisk og gulrot. Parkeringsspørsmålet er nettopp en av de sakene der vi må gjøre begge deler. Vi må skru igjen litt, gjøre det litt vanskeligere eller dyrere å ha bil, kanskje spesielt bil nummer to, slik at folk blir fristet til å prøve ut alternativer. Samtidig må vi legge til rette for et liv uten bil.
Vi må først og fremst gjøre det billigere å reise kollektivt. Deretter må vi sørge for at det er nok sykkelparkeringsplasser, både ved trafikknutepunkt, utenfor butikker og service-steder og ikke minst der folk bor. Mange skaffer seg elsykkel. De er dyre og må parkeres trygt i tillegg til at de må lades. Mange småbarnsfamilier har funnet ut at en lastesykkel gjør transport til og fra barnehagen raskere og enklere enn bil. Da må også barnehagen ha plass til å sette fra seg sykkelen der, mens far eller mor tar trikken, bussen eller banen til byen.
Samtidig må det ikke stikkes under en stol at det er vanskelig å komme seg fra øst til vest i bydelen vår. De som bor på Nedre Bekkelaget og Øyene og har barn på Brannfjell eller legen sin på Holtet eller Lambertseter, har en kronglete vei hvis de skal satse på kollektivt. Og man kan ikke forvente at alle kan sykle opp Kongsveien eller Furubråtveien.
Det må være lov å eie bil
Det må derfor være mulig for folk å eie bil, selv om vi ikke ønsker de skal bruke bil i det daglige. Hvordan finner vi så balansen på antall parkeringsplasser? Hvor mange av de som flytter inn i nybygg ved kollektivknutepunkt velger å kvitte seg med bilen? Det er selvsagt mulig å sjekke eksisterende nybygg både innenfor grensen på 500 m fra kollektivknutepunkt og de som ligger litt lenger unna. I tillegg går det an å sjekke gatene rundt. Er parkeringskjelleren full i tillegg til at det står mange biler parkert i sidegatene, kan man kanskje konkludere med at det ble bygget for få parkeringsplasser akkurat i det prosjektet.
I vår bydel er det ofte godt voksne mennesker som flytter fra eneboliger til en mer lettstelt leilighet. De beholder bilen for å kunne dra på hytta og besøke familie og venner utenfor byen. De trenger også parkeringsplasser for å få besøk av venner og familie og etter hvert også hjemmetjeneste, vaskehjelp eller håndverkere. Nok gjesteparkeringsplasser er viktig for å unngå å fylle opp gatene våre med parkerte biler.
Som et eksempel har jeg sjekket i mitt eget nabolag. Her er det 3 blokker med 21 leiligheter og 24 parkeringsplasser i kjelleren. I tillegg er det 2 gjesteparkeringsplasser på gateplan. Disse blokkene ligger i det som er definert som «tett by», altså nærmere kollektiv enn 500 meter. Vi har i tillegg både en Joker og Jacobs i gangavstand, samt apotek, frisør og Åpent Bakeri. Likevel er 23 av disse parkeringsplassene i bruk. Det betyr at selv om man kvitter seg med stort hus og flytter til en praktisk leilighet, beholder man bilen sin for å besøke familie og venner og for å dra på ferie. Jeg tviler på om disse hadde kvittet seg med bilen sin dersom leiligheten ikke hadde hatt parkering. Da hadde bilen bare stått i gata.
Økonomi
Fra et økonomisk synspunkt, er det imidlertid lurt å begrense antall parkeringsplasser. Parkeringskjellere er noe av det dyreste som bygges. Parkering på egen tomt når det bygges eneboliger og rekkehus, tar verdifull plass fra uteområder eller plass som kunne blitt et ekstra bygg eller større boliger.
Det avgjørende spørsmålet vi må svare på, er om vi tror at det å bygge færre parkeringsplasser faktisk nytter i kampen om å få folk til å kvitte seg med bilen. Tror vi at folk selger bilen sin hvis de kjøper en leilighet på Sæter, Holtet eller Lambertseter som ligger kort vei fra trikk eller bane? Da kan vi planlegge for færre parkeringsplasser. Tror vi derimot at de kommer til å parkere i smågatene og gjøre skoleveier utrygge og måking av fortau vanskelig, så må vi sørge for at det blir sånn cirka en parkeringsplass per leilighet.
Hvis byens politikere etter hvert gjør det enklere å sykle og billigere å reise kollektivt, vil vi kunne klare omstillingen til en by med behov for færre parkeringsplasser. Men en by som Oslo vil alltid ha bil. Vi vil alltid ha personer som ikke kan sykle eller ta t-banen og vi må ikke gjøre Oslo til en by der det kun er plass til spreke syklister.
Vi i Nordstrand Venstre har gått til valg på at bydelen skal være et godt sted å bo for alle. Det må gjelde både de som sykler og går og de som har behov for bil. Men vi heier litt ekstra på de som velger å kvitte seg med bil eller bruke den så lite som mulig! Det gjør byen bedre for alle, også de som kjører.
Catrine Fladsrud Vold
BU-representant i Nordstrand Bydelsutvalg