Når samfunnet i økende tempo løser oppgavene på nye måter, må utdanningstilbudet være i kontinuerlig forbedring og videreutvikling. Bare slik kan vi sikre å møte samfunnets behov. Dessverre tilrettelegger ikke dagens rammevilkår for universitets- og høgskolesektoren for variasjon, fleksibilitet og endring. Det må rettes opp i. Vi kan ikke fortsette å ha en innretning på vårt høyere utdanningssystem som bremser en nødvendig omstilling og utvikling av de utdanninger som samfunnet vårt trenger.
Gradsforskriften inneholder bestemmelser om at det kun er enkelte institusjoner som kan tilby fullverdige utdanninger innenfor blant annet medisin, psykologi, teologi, rettsvitenskap og veterinær. Eksempelvis er det kun UiO, UiB, NTNU og UiT som kan tilby profesjonsstudier i medisin og tildele graden cand.med. Mens UiO kan tilby teologi, kan ikke UiB gjøre det. UiA eller Handelshøyskolen BI kan ikke tilby master i rettsvitenskap, men det kan kun UiO, UiB og UiT. Det er vanskelig å se gode grunner til at noen studier er underlagt slike monopollignende privilegier i gradsforskriften, mens andre studier ikke er det. At studier i rettsvitenskap er underlagt gradsforskriften mens sivilingeniørstudier ikke er det, er et ytterligere eksempel på hvor ulogisk og utdatert forskriften er.
UiS er for tredje år på rad Norges tredje mest forskningsintensive universitet mål i publisering per vitenskapelig tilsatt, bare bak UiO og UiB. Dette har skjedd uten at det har gått utover ressursene ved de andre universitetene i landet. Det er viktig for hele Norge at eksisterende faglige ressurser blir brukt mest mulig effektivt. Ved UiS, Helse Stavanger, Helse Fonna og i Rogaland er det kapasitet, kompetanse og ressurser som kan og bør brukes i en medisinutdanning ved UiS. Forskningsproduksjonen relatert til primærhelsetjenesten i kommune-Norge vil dessuten bli økt med at UiS får medisinutdanning. Bare 10 prosent av dagens forskningsmidler er rettet inn mot kommunenes utfordringer.
Medisinstudiet ved UiS er en stor byggestein i regionens omstilling til en større satsing på helse og helseteknologi. Samlokalisering av UiS og Stavanger universitetssjukehus (SUS) var nettopp ledd i å styrke forskning, utdanning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helseområdet og en viktig bærebjelke i oppbyggingen av regionens helseklynge.
Det er et uttrykt mål for regjeringen at flere av legene skal utdannes i Norge. Derfor ble Grimstad-utvalget bedt om å utrede en opptrapping av kapasiteten. Utvalget konkluderte med et behov for 440 nye studieplasser i medisin. En del av disse bør etableres ved UiS. Da må gradsforskriften endres.
Grimstad-utvalget anbefaler en modell for samarbeid i Stavanger der UiB og UiS som utdanningsinstitusjoner sammen med kommune- og spesialisthelsetjenesten samarbeider om utformingen av et helhetlig studieløp, og særlig om de tre siste årene i Stavanger. Rogaland Venstre forventer at dette er et likeverdig og balansert samarbeid mellom UiB og UiS, der studentene fullfører sine tre år og uteksamineres ved UiS (som da tildeles gradsrett).
Det er allerede andre mekanismer som ivaretar en hensiktsmessig kvalitetssikring, oppbygging og fordeling av utdanningene. Universitets- og høyskoleloven har hjemler og forskrifter som sikrer kvalitet i utdanningene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sikrer etterlevelse av kvalitetskravene gjennom tilsyn, og ikke minst regulerer Kunnskapsdepartementet den samlede norske utdanningskapasiteten gjennom tildelinger av studieplasser.
Rogaland Venstre vil:
- At universiteter og høgskolers autonomi skal bevares og styrkes. En viktig del av dette er gradforskriften endres slik at universitetene i større grad skal kunne bestemme hvilke studier de vil tilby, innenfor strenge krav til kvalitet.
- At dagens situasjon hvor enkelte universitet og enkeltinstitusjoner har monopol på noen studier blir endret. Eksempler på slike studier er medisinstudier, tannlegestudier, psykologistudier og profesjonsstudiet innen juss.
- At gradsforskriften endres slik at det er mulig for UiS, i nært samarbeid med helseforetakene og kommunehelsetjenesten i Rogaland, kan få på plass en medisinutdanning, der studentene studerer de tre første årene i utlandet og de tre siste årene ved UiS i Stavanger. Subsidiært kan studentene starte ved UiB og uteksamineres ved UiS. Avgjørende for disse løsningene er gradsforskriften endres slik at UiS gis gradsrett til medisinutdanning.
- Legge til rette for økt samarbeid mellom universitetene.