Venstre vil løse de fem utfordringene i videregående opplæring

Guri Melby viser frem stortingsmeldingen om fullføringsreform
– Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell, og kommer med endringer hvor det er skolen som skal tilpasse seg eleven, sier Venstre-leder og kunnskapsminister Guri Melby., Foto: Thomas Lien

På samme måte som det svært akademiske gymnaset ikke passet for alle har heller ikke reform – 94 bidratt til å løfte elevene. Venstre og regjeringen gjennomfører nå en historisk reform for videregående opplæring. Målet er at skolen skal tilpasse seg eleven og den voksne som vil tilbake på skolebenken.

Det er fem overordnede utfordringer med dagens videregående:

For det første må de som trenger mer faglig støtte få det. En gjennomsnittlig elev som starter på videregående, har et karaktersnitt på rundt 4 fra ungdomsskolen. Blant dem som har et snitt på under 3, eller som mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene fra ungdomsskolen, fullfører bare fire av ti videregående.

I dag har man en lovfestet rett til tre års videregående opplæring, men man har ingen rett til opplæring frem til man fullfører. Hvert år mister over 5000 elever retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen tre år, eller den tiden som er fastsatt i læreplanen. Unntakene er snevre. Nå vil regjeringen endre dette:

Uansett hvor lang tid det tar, skal hver enkelt elev nå få en reell mulighet til å fullføre og bestå. Vi kaller det en fullføringsrett, og den utgjør kjernen i fullføringsreformen.

For det andre må videregående opplæring bli bedre tilpasset mangfoldet blant elevene – og de ulike utfordringene de har. Psykiske problemer, sykdom eller en vanskelig hjemmesituasjon kan også påvirke muligheten til å fullføre og bestå.

Venstre og regjeringen vil gi fylkeskommunen en plikt til å samarbeide med kommunen om overgangen fra ungdomsskolen. Elever med mye fravær, eller står i fare for å falle fra, må få tett og systematisk oppfølging.

For det tredje skal elevene bli bedre forberedt på videre studier og fremtidens arbeidsliv. Tre av fem elever sier de ikke er godt forberedt på de akademiske kravene de møter i høyere utdanning. Høyere utdanning krever at man kan lese og analysere komplekst stoff, tenke kritisk og jobbe selvstendig. Vi vil derfor legge til rette for mer fordypning og gi elevene mer frihet til å velge hva de vil fordype seg i.

For det fjerde må fagopplæringen dekke elevenes og arbeidslivets behov bedre enn i dag. Beregninger fra SSB viser at vi kan komme til å mangle nesten 90 000 fagarbeidere om knappe femten år. Behovet er stort, allerede i dag.

Likevel har bare 41 prosent av de som begynner på yrkesfag tatt fagbrev seks år senere. Det tallet må opp. Også på yrkesfag ønsker vi å kutte i antall fellesfag, og gi elevene mer fleksibilitet og fordypning. Gir vi elevene tillit og mulighet til å forfølge sine interesser, vil motivasjonen også følge med.

Og for det femte skal fullføringsreformen skal gi en bedre videregående opplæring for voksne – en arena for å lære hele livet.  I dag er det rundt 500 000 voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående. En fullføringsrett vil gjøre veien tilbake til videregående mye kortere for voksne som har brukt opp retten sin tidligere. Det skal være mulig å ta opp igjen videregående selv om du har familie, jobb og en travel hverdag.

Venstre tar problemene elever og voksne møter i videregående opplæring i dag på alvor. Tiltakene vi og regjeringen nå kommer med, skal bidra til målet om at 9 av 10 fullfører innen 2030. Fullføringsreformen vil gi folk en ny sjanse i videregående opplæring, og med det større frihet og flere muligheter i livet.