Ikke barnas ansvar å holde liv i ei grend

Det nærmer seg sluttbehandling av saken om barnehage- og skolestruktur i Åsnes kommune. Vårt oppdrag som lokalpolitikere er å legge til rette for best mulig skole. Vi vet kanskje ikke hvilke utfordringer de som vokser opp nå skal løse i fremtiden, men vi vet at uansett hva spørsmålet er, så er svaret kunnskap. Vi må sikre at barna våre får mest mulig av det.

Mange argumenterer for å tviholde på en struktur fra midten av forrige århundre. Er fire barneskoler og åtte barnehager rett medisin når det fødes mellom 40 og 50 barn i året, eller kan det tenkes det finnes bedre måter å bruke fellesskapets ressurser på for å sikre kunnskap til barna våre?

To som har uttalt seg i avisa Glåmdalen nylig er Jannice Birkeland og Tore Kordal. De viser blant annet til at det vil være leit for grenda i Hof om Jara skole skulle bli lagt ned. Det er forståelig at det kan oppleves trist da barnelatter og skoleklokker har vært en naturlig del av nærmiljøet i lang tid. Men det er ikke barnas oppgave å holde liv i ei grend, og deres oppvekst bør ikke påvirkes av voksnes sentimentalitet. Dessuten viser erfaring fra andre steder at grendesamfunn klarer seg fint også uten sine grendeskoler om kreative og engasjerte innbyggere finner sammen i festlige begivenheter, i grenderåd, historielag og velforeninger, noe vi alle vet eksisterer både i Hof, i Gjesåsen og på Finnskogen.

Kordal krydret for øvrig sitt innlegg med påstander om at undertegnede har uttalt seg negativt om kvaliteten på lærerne på Jara skole, noe som selvsagt er direkte feil. Jeg har aldri uttalt meg om lærerne ved hverken den ene eller andre skolen. Jeg har selv hospitert en dag på hver av skolene i kommunen, og har absolutt ikke grunnlag for å uttale meg annet enn positivt overfor innsatsen alle de ansatte gjør med våre viktigste innbyggere hver eneste dag.

Hvorfor mener jeg dette er den viktigste saken på lang tid? I Åsnes har elevene lavere snitt i grunnskolepoeng enn fylket og landet for øvrig. Vi har også sosiale utfordringer med mange ungdommer som dropper ut og ikke fullfører videregående skole, og vi er i landstoppen når det kommer til unge uføre. Mange barn fra vår kommune får rett og slett en vanskelig start på livet. De ansatte i Åsnesskolen har imidlertid gjort en fantastisk jobb de siste årene, og innhentet noe av gapet som har skilt oss fra andre. Vi har altså hatt en positiv utvikling de siste årene, men kommunestyret ønsket å vite om dette ville fortsette videre inn i fremtiden, på bakgrunn av at det blir færre barn og med det mindre ressurser. Svaret var tydelig: Nei, ressursene ville ikke strekke til, og vi burde forandre på strukturen for at elevene skulle få større nytte av hver budsjettkrone.

Utredningen viser at å samle elever og skoleansatte under ett tak vil sette oss i stand til å gi et bedre skoletilbud til barna i framtida. Det vil blant annet bidra til at vi blir mer attraktive overfor nye lærerkrefter. Utredningen viser også at det vil lønne seg rent økonomisk å bygge en ny skole, fremfor å drifte og vedlikeholde flere eldre skolebygg. Bygg som er utdatert og fremstår uegnet for dagens og fremtidens undervisning.

Det er langt ifra nytt at skolevesenet utvikler seg i takt med utviklingen i samfunnet. På 1950-tallet stod for eksempel Kilen sentralskole ferdig, og flere mindre grendeskoler ble lagt ned, i tråd med datidens krav og behov. Nå, ca 70 år senere, må vi ta nye grep.

Kristian Botten Pedersen

Kommunestyrerepresentant i Åsnes for partiet Venstre