Hvr lenge varer en reguleringsplan?

Illustrasjon

Signy Gjærum spør i dagens Varden om ikke reguleringsplaner burde ha holdbarhetsdato.
Noen ganger er premissene radikalt endret fra den gang politikerne vedtok reguleringsplanen.

I arkikkelen viser hun til den omstridte planen for utbygging i Klosterfossen.

Hun var selv med på å vedta planen, men vedgår at hun ikke ville gjort det i dag. Ærlig og redelig sagt!

Stadig flere er skeptiske til byggeplanene ved Klosterfossen, det være seg lokalpolitikere og senest Vardens leder. Jeg tenker skepsisen er høyst berettiget. Det sier jeg både til tross for og fordi jeg var en del av flertallet som ved 2. g behandling av reguleringsplanen for Klosterøya stemte for dette (felt 17). Det var kun SVs representant som stemte for å ta ut felt 17, i samsvar med Fylkesmannens faglige råd (ikke innsigelse).

Saken var til annengangs behandling 17.08.2010, mer enn 10 år siden. Og det slår meg at reguleringsplaner burde ha en holdbarhetsdato!

Nå har de ikke det, fordi Plan- og bygningsloven § 34–2 fjerde ledd sier at «arealplaner gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan». Reguleringsplaner er altså ikke noe som «går over av seg selv». Heller ikke om den begynner å bli i utakt med omgivelsene.

Det er nettopp utakten som er påfallende i denne saken; utakt fordi innsikt og kompetanse utvikles over tid. Jeg har gått tilbake til saksframstillingen som var beslutningsgrunnlag da reguleringsplanen ble vedtatt. For meg virker det etter hva jeg leser i media, som om uttalelser fra NVE og Akershus Energi er ganske annerledes nå enn den gang. Hvilket ville tale for en holdbarhetsdato på reguleringsplanen! Kan vi politisk vedta holdbarhetsdato for eksempel på omstridte reguleringsplaner som denne? Denne saken gir grunn til å reise spørsmålet, mener jeg.

Jeg kopierer inn fire utdrag fra saksframstillingen. Les gjerne hele saken på kommunens nettside og vurder selv! Dette var innsigelsene som ble reist men frafalt:

«Under det offentlig ettersynet kom det inn 17 høringsuttalelser. Riksantikvaren og fylkesmannen hadde innsigelse til planforslaget når det gjelder henholdsvis kulturminnet Gimsøy kloster og forretningsformålet»

Hovedutvalget uttalte ved førstegangs behandling:

«HOTS vil avvente høringsuttalelsene, og ber om at det fram til 2 gangs behandling legges fram dokumentasjon i forhold til de konsekvenser dette vil ha for elveløpet, i forhold til flom, rasfare, sikkerhet og friområdene sør for planområdet, før det tas endelig stilling til utbygging av et felt 17.

Begrunnelse:

HOTS viser til at det bør vises stor forsiktighet med å bygge ut i elva. Det er her i henhold til Rådmannens forslag, tale om en utbygging på 40 m. Bystyret har også lagt sterke føringer på en avgrensing av byggesoner inntil 20 meter fra elvebredden. Prinsipielt ønsker bystyret ikke en nedbygging av elveløpet. Det grep administrasjonen har tatt for å tilpasse felt 17 til elvebredden og eksisterende PM 6/7, er noe bedre enn tiltakshavers opprinnelige forslag.»

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 07.09.09:

«NVEs tidligere innspill i saken ser i hovedsak ut til å være fulgt opp i kart og bestemmelser. Når det gjelder utfyllingen mot Hjellevannet er det forutsatt at høyden ikke skal overstige kote 6,25 og dette bør inkluderes i reguleringsbestemmelsene.

Reguleringsbestemmelsene har krav om geotekniske vurderinger. NVE har blitt informert om at det ved detaljplanlegging av utfyllingen har vist seg å være nødvendig med en motfylling, på grunn av sensitive grunnforhold. Av hensyn til seilingsdybde kan denne ha en tykkelse på maksimalt 1,5 m. Videre geoteknisk dokumentasjon av grunnforhold for bebyggelsen må inneholde både vurdering av lokalstabilitet og områdestabilitet ut mot Hjellevannet.»

Rådmannens kommentar:

«Maksimal høydebegrensning for utfylling i Hjellevannet er tatt inn i bestemmelsenes pkt. 8.3 e). Det er også tatt inn i bestemmelsen mer konkrete krav om dokumentasjon av grunnforhold/geoteknikk.»

Akershus Energi, 20.08.09, 15.12.09, 03.02.10, 25.02.10:

«− Det vil bli behov for ny transformatorstasjon. Det er derfor ikke akseptabelt at friområde F4 omfatter deler av SKPs tomt.

− Friområde F7 berører SKPs eiendom som benyttes til lagring av nålestengsbjelker som benyttes ved revisjon av damlukene. Denne sjøsettes med mobilkran som må plasseres mellom vannet og bjelken. Landkar og påkjøringsrampe til ny GS-bru vil ødelegge nedkjøringen til dette området. Eneste alternative plassering er der hvor veg 5 er tegnet inn i reguleringsplanen.

− Friområde F4 og F7 må ikke være tilgjengelig for allmennheten da Akershus Energi er pålagt å sikre arealene med gjerde slik at det ikke skjer ulykker.

− Veg 5 er delvis plassert på Skien kraftproduksjons (SKP) eiendom. Dette er ikke akseptabelt. Plassering av vegen hindrer manøvrering av store kjøretøyer og arealdisponeringen ved store revisjoner eller ombygginger av kraftverket. Ombygginger krever arealer til verkstedhall på 10×20 m og en del brakker i en periode på ca. 2 år.»

Min oppfatning er at om det aktuelle området, felt 17 var kommet til behandling i dag, ville motforestillinger, advarsler, råd og muligens innsigelser, vært ganske annerledes enn i 2010. Den vedtatte planen har egentlig gått ut på dato. Men den har ingen holdbarhetsdato, så den gjelder likevel.

Signy Gjærum