Hun skriver: «Kommunens politikere og ansatte må ta på alvor at dette er inntrykket der ute. De bør gjøre en bedre jobb for å vise sine innbyggere hva de kan og ikke kan gjøre, og være mer transparente.» Og: «Barna og de ansatte i Vilberg skolekrets fortjener å få vite hvorfor skolen ikke er bygget enda, og når det faktisk er tenkt at man skal komme i gang. Det er ikke én arena hvor foreldre samles der det ikke diskuteres ny skole og hvor håpløs situasjonen er.»
Betimelige spørsmål.
Problemet er at flertallet i kommunestyret (Ap, H, FrP) har gjort et vedtak som de på forhånd visste konsekvensene av, men valgte å ignorere. Et vedtak om å bygge på dyrket mark betyr at høyere myndigheter setter i gang juridiske prosesser. Rett og slett fordi fylkesforvalter har ansvar for å passe på at kommunene følger opp de nasjonale målene om blant annet å beskytte dyrket mark mot nedbygging. Og når de i tillegg vedtar å bygge på en eiendom som kommunen ikke selv eier, der grunneier ikke er villig til å selge blir det nye prosesser: For å ekspropriere, og for å få fastsatt prisen for eiendommen. Kommunestyrets flertall visste at disse juridiske prosessene ville komme, men de kan ikke si hvor lang tid prosessene tar. Grunnen er at omtrent enhver beslutning og ethvert vedtak kan ankes. Dermed er det umulig for kommunestyrets flertall å ha noen tidshorisont for disse prosessene. Derfor kan de heller ikke angi om bygging kan starte, når bygging kan starte, når skolen eventuelt vil stå klar til bruk, og heller ikke hva den endelige prisen blir.
Fremfor å kaste blår i øynene på foreldre og barn i skolekretsen og på kommunens øvrige innbyggere kunne kommunestyrets flertall lage et veikart for alle prosessene. Rett og slett et flytskjema som viser hva som vil skje i hvert tilfelle. Det ville også synliggjort hvor mange prosesser, hvor mange alternative veier, og hvor usikkert det er om vedtaket kunne realiseres.
I et innlegg i EUB 19.april i år redegjorde Knut Bakkehaug for prosessene jeg har nevnt over. Der vurderer han på hvilket tidspunkt vedtaket om Tynsåk burde vært omgjort av kommunestyret. Dette innlegget skrev han på bakgrunn av innbyggerinitiativet fra Dorte Holdhus. Bakkehaug skriver: «Da kommunestyret gjorde sitt mest alvorlige vedtak den 6.juli 2021 var dette helt i strid med vanlig praksis; ved å behandle en sak som ikke står på dagsorden med et forslag som kom i møtet og ble vedtatt. I Kommuneloven kan ordfører eller et mindretall beskyttes mot slik ureglementert hastebehandling, ved å nekte å behandle slike forslag som kommer over bordet og har økonomiske og juridiske konsekvenser. Etter denne datoen er det blitt mye vanskeligere for Eidsvoll å snu om tomtevalget.»
Dersom vedtaket om Tynsåk skal omgjøres må én representant fra Ap, Høyre eller FrP snu, og stemme for et vedtak om å skrinlegge Tynsåk, og bli enig med opposisjonen i kommunestyret om et annet tomtevalg. Kanskje usikkerheten om fremdriften, om grunnforholdene og om den endelige prisen kan bidra til dette? Den som lever, får se.
Per Aage Pleym Christensen
(Innlegg publisert i EUB)