Venstre fikk flertall
Forslag ble vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer fra Nordmørslista (NML) og Rødt. Altså fikk Venstre støtte av Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine medlemmer i utvalget. Astrid Hoem (AP) stilte spørsmål om hvilke konsekvenser det vil bli for ansatte om den nye skolen som skal erstatte dagens Goma og Dalabrekka skoler. Spørsmål om arbeidsforhold for både ansatte og elever er betimelig, likeså hvilke konsekvenser dette har for øvrige saker som skal løses fremover, blant annet flere sykehjemsplasser.
Ny skole på Goma er gryteklar
Politikerne er kjent med at brukerutvalg, bestående av mer enn åtti medlemmer, representert med ansatte i skolene og foresatte som er berørt av planlagt ny skolestruktur, har vært med i prosessen i alle de årene den har vært under utredning og politisk behandling.
Politiske vedtak gjort både i 2019 og 2021 om ny skolestruktur som innebærer bygging av nye Goma skole og nye Omsundet skole i den rekkefølgen. Ansatte ved Dalabrekka og Goma har akseptert felles administrasjon og fra 1.1.23 felles økonomi som ledd i forberedelse til den nye skolen står klar.
Formannskapet med famøst vedtak
Dette vil altså flere av partiene helt overse og ikke bekymre seg over. Hva slags arbeidsgiverstrategi er det? Like ens ikke følge opp bystyrets vedtak fra tidligere, og ikke sette seg inn i dokumentene vi blir forelagt til behandling nå før budsjettmøtet. Den ansvarsløsheten ser vi tydelig i utsagnet fra varaordfører Berit Frey 10.desember i avisa: «- vi må vente til bystyrebehandlingen før vi vet hvordan dette blir.» Hva slags ansvarlig styring er dette, spør vi i Venstre.
Formannskapet gjorde etter vår mening, et famøst vedtak i sitt møte 6.desember etter fellesforslag fra Ap, NML, Høyre og Rødt om å rokere på rekkefølgen og sette ny skole på Frei foran ny skole på Goma.
Goma først kan få flertall
Nå ser vi imidlertid at Arbeiderpartiet har snudd, og allikevel vil bygge skolen på Goma etter opprinnelig plan med ferdigstillelse i 2025-26. Da ser det ut som om skolesak er berget i første omgang. Men ikke helt. For sak om ny skolestruktur berører også hvordan vi skal kunne realisere nye sykehjemsplasser.
Nye sykehjemsplasser krever ny skolestruktur først
Det er behovet for nytt sykehjem som har ført til at flere parti vil endre på rekkefølgen i forslag til investering fra kommunedirektøren. Imidlertid er vi politikere godt kjent med fra før at ny skolestruktur må gjennomføres først for å spare inn driftsmidler i skole, som så kan brukes på å drifte nye sykehjemsplasser. Det er vi orientert om gjennom flere budsjettkonferanser i 2022, og i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2023-2026 som ble offentliggjort 1.november i år.
Der står det eksplisitt på s.74 under avsnittsoverskrift «Nytt sykehjem» om drift av nye sykehjemsplasser, sitat: «-at ny skolestruktur kan frigjøre driftsmidler – som igjen kan overføres til Helse og omsorg.»
Dette er vi politikere muntlig orientert om tidligere i høst. Når leder av Hovedutvalg helse omtaler disse opplysningene for ham som nytt og overraskende, da har han ikke satt seg inn i sak tilstrekkelig, eller ønsker å overse det, jfr Grødahl sine utsagn i kommentarfeltet i oppslag på tk.no 9.desember.
Kvalitet i skolen og gode helsetjenester
For Venstre er det innbyggernes beste som er mål for vår politikk, en forutsigbarhet både i hvilke saker som skal løses i hvilken rekkefølge og en ansvarlig økonomisk politikk. Vi har et ansvar å se sammenhengen hvordan investeringen påvirker drift, og gjøre vedtak som optimaliserer de beste løsningene.
Venstre støtter skolestruktur som vedtatt fordi vi setter kvalitet i skolen høyt og vi kjemper for gode helsetjenester for våre innbyggere. Det er svært uheldig å endre på rekkefølgen på vedtatt plan for bygging av nye skoler. Bystyret oppfordres til å opprettholde vedtatt tidsplan på skolene.
Ragnhild Helseth (V)
Gruppeleder og
Medlem hovedutvalg
helse, omsorg, sosial
Asgeir Bahre Hansen (V)
Medlem hovedutvalg
skole, barnehage, kultur