Gjentatte innlegg i Budstikka tar opp spørsmålet om Bærum skal være by eller bygd? Bærum har vært i kontinuerlig endring siden 1900. Venstre mener at vi nå må utvikle bykvaliteter for å ta vare på bygda.
Det moderne Bærum ble utviklet langs skinnene: Først med Drammensbanen (1872-1884) med Lysaker, Stabekk, Høvik og Sandvika stasjoner. Her finner vi fortsatt den eldste villabebyggelsen i Bærum. Den neste utbyggingen kom med Kolsåsbanen (1924-1930). Østeråsbanen var den siste skinnegående utbyggingen, til Lijordet i 1951 og Østerås i 1972. Det bilbaserte Bærum kom på slutten av 1960-tallet, og preger fortsatt vår bygd i dag. Det er mange i småhusområdene som er avhengige av bilen for å få dagene til å gå opp.
Bærums identitet er knyttet til småhusområdene, Norges største naturmangfold, de grønne åsryggene og det landlige preget. Dette vil Venstre bevare. Den neste fasen i Bærums utvikling vil komme i E18-aksen, mellom Lysaker, Fornebu og Sandvika. Her ligger det godt til rette for byutvikling. Den vil Venstre være med å forme.
Arealene langs E18 er våre vekstområder. De er allerede transformert og bør repareres og utvikles. Dette står ikke i motsetning til å ta vare på bygda, de etablerte småhusområdene, naturverdiene og kulturlandskapet i Bærum.
Vi er en del av Osloregionen, og Bærum inngår i et større felleskap med hele østlandsområdet. I utviklingen av næring, velferd og grønt skifte i Osloregionen spiller Bærum en nøkkelrolle.
Byutvikling i E18-aksen er viktig for å løse Bærums demografiske floke. Bærums befolkning eldes. Vi trenger flere unge mennesker. Bæringer flytter ut av kommunen i begynnelsen av 20-årene og flytter tilbake i 40-årene. Vi må skape attraktive, urbane områder slik at disse gruppene bor her lenger og flytter raskere tilbake. Norges største børslokomotiver og fremoverlente gründer- og næringsmiljøer er allerede etablert her og utgjør et fundament som de fleste kommuner misunner oss. Disse miljøene etterspør attraktive bymiljøer for sine ansatte. Konsentrert byutvikling innenfor egnede områder er derfor også den tryggeste veien til en sikker og stabil skatteinngang over tid.
Vi stiller oss derfor undrende til at et flertall i Formannskapet har vedtatt at de vil øke veksten på Rykkinn og dempe veksten på Lysaker. Venstre oppfatter at dette er økonomisk uansvarlig og lite næringsvennlig.
På Lysaker er investeringsviljen stor, boligmarkedet godt og næringslivet roper etter folk og arealer. Rykkinn er ferdig utbygd.
I en tid hvor den gangbare 5-minutters byen er idealet, og neste generasjon ikke en gang tar lappen, bør vi også lytte. Vi bør lytte til forskere på mobilitet, utbyggerne og de unge vi vil ha tilbake til Bærum. Attraktive bymiljøer er bilfrie, med supert kollektivtilbud, perfekte sykkelløsninger, utstrakte delebilordninger og tiltrekkende kultur- og tjenestetilbud. Byutvikling kan aldri bli et spørsmål om å komme seg til hytta i egen bil.
Venstre vil ha fremtidsrettet byutvikling, samtidig som vi vil kjempe for å bevare Bærums grønne, åpne og landlige preg. Venstre vil at Bærum skal fortsette å ta Norge fremover. Det må skje både i bygda og med byutvikling i Bærum.
Denne kronikken var publisert i BUDSTIKKA 2. desember.