Utenforskap bekjempes gjennom kunnskap

Anne C. Holm
Anne c, Namsos Venstre

Av Anne C. Holm, fylkestingsrepresentant for Trøndelag Venstre og kandidat for Namsos Venstre.

Daværende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre la frem Fullføringsreformen – Med åpne dører til verden og framtiden – i mars 2021. Reformen inneholder tiltak for at flere ungdommer og voksne skal bestå videregående med studie- eller yrkeskompetanse.

Tall fra SSB viser at hver femte elev ikke fullfører videregående. Mange er ikke godt nok forberedt til videre utdanning eller til arbeid. Den beste måten å bekjempe utenforskap er gjennom kunnskap, det gir flere verktøy til å bestemme over egen framtid.

Venstre er av den mening at ungdommen selv vet best om hvor de vil gå på skole og hvilke fagvalg de tar. At foreldrenes postadresse skal være bestemmende for hvilke skoler ungdommen skal få gå på er ikke riktig. Venstre ønsker å gi makten frabyråkratiet – og til nesten myndige elever slik at de kan velge hva som er riktig for dem.

Vil fritt skolevalg føre til at ungdommen rømmer distriktene og foretrekker hybel i Trondheim? Hvorfor skulle de? Skolene våre i distriktene er selvfølgelig like gode som skolene i Trondheim. Trøndelag fylkeskommune har et ansvar for at alle unge menneskene i fylket får oppfylt sine ønsker og drømmer.

Hvordan innføringen av fullføringsreformen vil påvirke søknaden til videregående utdanning i årene framover vet vi ennå ikke, men at det blir større etterspørsel etter videregående utdanning er høyst sannsynlig – og muligvis vil en stor del av etterspørselen komme i distriktene. Det er derfor viktig at Trøndelag fylkeskommune har et godt og variert skoletilbud i hele fylket i årene som kommer.

Det er en økende bekymring for mangelen på arbeidskraft både i Trøndelag og i Norge for øvrig. Særlig er denne bekymringen stor innen helse- og omsorgsyrkene. Vi kan ikke lenger regne med importert arbeidskraft, da Europa har den samme utfordringen.

Vi står overfor flere utfordringer: Det har blitt 50 000 flere eldre over 80 år de siste 20 årene i Norge – men det blir 250 000 flere eldre over 80 år de neste 20 årene. Og stadig flere unge sliter med rus og psykisk helse. Vi må møte den økte etterspørselen etter helsetjenester fra ungdom og unge voksne.

Det sier seg selv at vi nå må få til en bærekraftig helsetjeneste som kan fungere både om ti og tjue år. Hvis utviklingen fortsetter som nå vil vi for eksempel mangle 28 000 sykepleiere i 2035.

Det å styrke kompetansen hos helsefagarbeideren vil gi muligheter for å frigjøre oppgaver hos sykepleiere og annet helsepersonell. Fagskolen Innlandet har innhentet kompetansebehovet fra kommuner og sykehus i sin region. Svaret var klart: De ønsket mer klinisk kompetanse hos helsefagarbeideren. Jeg vil tro det samme gjelder vår region.

Fagskolen har en viktig nøkkelrolle i å kunne gi kompetanseutvikling for ansatte i helse og omsorgstjenesten. Vi må bestrebe å ha et bredt fagskoletilbud i hele Trøndelag. Fagarbeideren er en del av løsningen!

Trøndelag fylke bør vurdere å tilby YSK- eller nærmere bestemt HYSK helse yrkes- og studiekompetanse- et fireårig løp hvor elever kan få fagutdanning som helsefagarbeider samtidig med generell eller spesiell studiekompetanse. Det kan bli et godt tiltak for å øke rekrutteringen til alle nivå av helsefagene.

I Trøndelag har vi rullet ut Trøndelagsmodellen – et samarbeid mellom fylkeskommunen, næringsliv og NAV – der de som er registrert i NAV får mulighet til å ta fagbrev og samtidig beholde NAV ytelsene. Den nye Fullføringsreformen legger opp til at opplæringen av voksne skal kunne tilpasse voksnes behov sett i forhold til den enkeltes utgangspunkt og livssituasjon.

I Trøndelag står nesten 20.000 innbyggere utenfor «systemet», de mottar ingen trygd, de er ikke i arbeid og ikke i utdanning. Samtidig har Trøndelag et udekket arbeidskraftbehov på vel 5500 personer.Ttopp tre kompetansebehov er sykepleier, tømrer og helsefagarbeider.

Vi har allerede en bra verktøykasse i Trøndelag fylkeskommune, vi kan fylle den med enda flere gode verktøy – sammen må vi sørge for å få inkludert alle dem som står utenfor skole og arbeidsliv.

 

Innlegget stod i Trønderdebatt 27. april 2023.